Skulle tru teknologiens verden i dag kunne anvendes til mer, enkelte mener at det kan den ikke....

Jau, hva skal en si.
Min søster fikk doktorgradstipendiatintervju via internett fra Nicaragua. En kjær (svensk) kollega fikk jobbintervju via internett from the very same place that im living atm. Men jeg?. Nope. Bitter?. Ja.
Skulle tru at et av Norges mest forskende og fagutviklende arbeidssted var villig til å anvende teknologi til flere formål enn forskning og fagutvikling, men den gang ei.
Jeg fikk en i starten særs hyggelig tlf for noen uker siden og ble i denne samtalen innkalt til jobbintervju. Men da det ble tydelig for vedkommende på andre enden av linjen at jeg befant meg på Lanzarote så var intervjuet så og si ikke mulig, han måtte spørre sjefen, og jeg foreslo skype, internettkonferanse mm.  Det sto i min CV at jeg befant meg her, så det burde ikke komme som et sjokk. Et slikt intervju var tydeligvis ikke ok for sjefen. Intervjurunden har nå vært uten meg, og jeg føler meg snytt. Mildt sagt.
I året 2011 med teknologi på alle kanter og muligheter i hodet og råva så burde ikke dette være et problem. Arbeidsgivere bør være glad for at enkelte er villige til å flytte mer enn til nabokommunen for å få seg en interresant jobb, og dette innebærer også lengre distanser og  dyre reiser.
Jeg tar til takke med hva en annen kjær kollega sa; det er en mening med dette.
Jeg håper det!

Rådvill!

Det er fornavnet mitt for tiden.
Følelsesmessig ustabil, angriper uten at jeg vil, tviler, tenker, smiler, ler, trur at alt er lett når det sletts ikke er slik og motsatt, ønsker meg langt unna og hjem samtidig. Det skal ikke være lett.
Skjønner ikke og samtidig skjønner jeg. Hvorfor. Jeg ønsker en viss kontroll, men er bare pokka nødt til å innse at kontroll over de neste 12 månende +++ har jeg ikke. Jeg har ikke bodd hjemme de siste 4,5 årene og ønsker meg hjem. Men som en utrolig god venn skrev for noen uker siden, det er tidlig nok å gro fast i bygda. Men hva ønsker jeg? Jeg vet faktisk ikke. Hjem? Casas Heddy? UK? USA? Australia? Videreutdanning? Grave meg ned? Gi faen? ARGH! Jeg trur jeg vil hjem, Casas Heddy og hjem, jeg vil finne ut hvor jeg har mine ben, og jeg vil ta det med ro i kjente omgivelser og jeg vil se på mulighetene for videre utforsking hjemmenifra. På Casas Heddy kan jeg få variert erfaring og praksis i gode omgivelser, sletts ikke en uting det heller :)  Hva med egen klinikk? Eller videreutdanning innen enten nevrologi eller muskel/skjellett?
Kjære vene...