onsdag 25. august 2010
Et stykk opprivende helg, et stykk superb festival og mest sannsynlig en jobb
Helga 20-22 august 2010 har inneholdt fryktelig mye. Nesten så jeg ikke har klart å få med meg og takle alt. Nå er jeg vanvittig sliten, spent og urolig.
Fredag 20 august starta stort sett veldig bra. Sto opp, jogga og dusja. Alt virka i grunn normalt. Inntil fikk jeg fikk tlf fra Casas Heddy. En tlf jeg aldri hadde regnet med overhodet. Ansvarlig for fysioterapiavd der ville sjekke noen referanser på jobbsøknaden jeg sendte for en evighet siden. Det var jo selvfølgelig greit. Noen timer senere fikk jeg tlf fra samme person (mener jeg, trur ikke jeg er så gal at jeg innbiller meg tlf nr 2). Vedkommende sa følgende, hvis jeg var interessert i jobb som fysioterapeut på Casas Heddy så fikk jeg jobb der. Gjett hvem som fikk hjerteinfarkt og omtrent tryna i dørken? Jepp det var meg.
Deretter fulgte en hodeløs dag med pakking, to stk herlige foreldre som kom med bil og henger og den store flyttesjauen kunne begynne. Flyttinga var planlagt. Jeg skulle uansett hjem denne helgen, men jeg var klar for å flytte hjem å søke jobber og gå arbeidsledig på ubestemt tid. Istede blir det mest sannsynlig ca 4 uker hjemme og jobb på Casas Heddy fra slutten av september. Grunnen til at jeg skriver mest sannsynlig er at det ikke har gått opp for meg ennå, jeg trur ikke helt på det ennå og jeg tør ikke slippe jubelen helt løs før jeg får arbeidskontrakten.
På kvelden den 20 august var jeg på Pstereo-festival 2010 med to supre jenter. Robyn som var headlinern den kvelden overgikk alt jeg kunne forvente og tru på forhånd!
Lørdag 21 august starta brått og brutalt. Noget fyllesjuk, sliten og forvirra. To stk foreldre sto på døra og var klar for dag nr to i flyttesjauen. Må si jeg imponert over hvor samkjørte mine foreldre er i alt. Dere skulle sett takvasken! Ikke noe vits å blande seg inn der ihvertfall, det ville laga kluss i hele systemet..
Kvelden gav god middag på byen med mine foreldre og nok en super kveld på Pstereo 2010. Det regna som tusan en stund, men shit happens. Dum Dum Boys veit å varme opp flokken :) Ble noget overraska da de begynte å spille før tia, trudde det var vanlig å starte etter tia jeg...
Søndag 22 august bød på masse bæring ut i bil og henger som ble væl overfylt og lessa. Bilturen hjem var lang og rar...
4 år i Trondheim er over, mest sannsynlig har jeg jobb på Lanzarote fra slutten av september til slutten av april og jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg.
Fredag 20 august starta stort sett veldig bra. Sto opp, jogga og dusja. Alt virka i grunn normalt. Inntil fikk jeg fikk tlf fra Casas Heddy. En tlf jeg aldri hadde regnet med overhodet. Ansvarlig for fysioterapiavd der ville sjekke noen referanser på jobbsøknaden jeg sendte for en evighet siden. Det var jo selvfølgelig greit. Noen timer senere fikk jeg tlf fra samme person (mener jeg, trur ikke jeg er så gal at jeg innbiller meg tlf nr 2). Vedkommende sa følgende, hvis jeg var interessert i jobb som fysioterapeut på Casas Heddy så fikk jeg jobb der. Gjett hvem som fikk hjerteinfarkt og omtrent tryna i dørken? Jepp det var meg.
Deretter fulgte en hodeløs dag med pakking, to stk herlige foreldre som kom med bil og henger og den store flyttesjauen kunne begynne. Flyttinga var planlagt. Jeg skulle uansett hjem denne helgen, men jeg var klar for å flytte hjem å søke jobber og gå arbeidsledig på ubestemt tid. Istede blir det mest sannsynlig ca 4 uker hjemme og jobb på Casas Heddy fra slutten av september. Grunnen til at jeg skriver mest sannsynlig er at det ikke har gått opp for meg ennå, jeg trur ikke helt på det ennå og jeg tør ikke slippe jubelen helt løs før jeg får arbeidskontrakten.
På kvelden den 20 august var jeg på Pstereo-festival 2010 med to supre jenter. Robyn som var headlinern den kvelden overgikk alt jeg kunne forvente og tru på forhånd!
Lørdag 21 august starta brått og brutalt. Noget fyllesjuk, sliten og forvirra. To stk foreldre sto på døra og var klar for dag nr to i flyttesjauen. Må si jeg imponert over hvor samkjørte mine foreldre er i alt. Dere skulle sett takvasken! Ikke noe vits å blande seg inn der ihvertfall, det ville laga kluss i hele systemet..
Kvelden gav god middag på byen med mine foreldre og nok en super kveld på Pstereo 2010. Det regna som tusan en stund, men shit happens. Dum Dum Boys veit å varme opp flokken :) Ble noget overraska da de begynte å spille før tia, trudde det var vanlig å starte etter tia jeg...
Søndag 22 august bød på masse bæring ut i bil og henger som ble væl overfylt og lessa. Bilturen hjem var lang og rar...
4 år i Trondheim er over, mest sannsynlig har jeg jobb på Lanzarote fra slutten av september til slutten av april og jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg.
Pstereo 2010, slik jeg opplevde den :)
Forrige innlegg var vel egentlig det eneste negative jeg hadde å si om Pstereo 2010. Resten var utrolig bra!
Jeg tilbrakte to kvelder på gressbakkene på Marinen sammen med to supre jenter. Vi pilsa, flytta oss når folk spydde ned gressbakken rett bak oss (jeg fikk det faktisk ikke med meg, ble bare plutselig mana opp på beina og halt bort), jeg fikk mange aha-opplevelser i sceneshow og musikk, vi frøys råva ta oss, varma oss innendørs når vi kunne og svevde gjennom et hektisk og bra konsertprogram.
Mari og Per Olav, jeg håper så inderlig dere får se Robyn live noen gang. For et sceneshow, for en dame og for et publikum. Det var ganske magisk å se den lille dama på den store scena, lysshowet som lyste opp hele publikum og erverdige Gløshaugen rett over elva med månen hengendes over. Robyn, liten og stor, sårbar og sterk, leken og med et scenetekke få kan skryte av.
Fikk høre at jeg gliste som en idiot lenge etter at konserten var over. Og jeg skulle så utrolig gjerne hatt kameraet der, det var jo rene drømmen å ta bilder av. Lys som sugde deg inn på scena, for å så kaste deg bakover, leke med deg og slippe tak igjen.
Som Trine (nesten) sa, når du ikke klarer å rive øya vekk fra scenen en eneste gang, da er det en minneverdig og bra konsert. Begynner man derimot å se på andre ting, så er det kanskje ikke det helt store.
Denne konserten var definitivt i første kategori :)
Jeg kommer tilbake neste år, garantert, med mindre jeg er et helt anna sted i verden c",)
Jeg tilbrakte to kvelder på gressbakkene på Marinen sammen med to supre jenter. Vi pilsa, flytta oss når folk spydde ned gressbakken rett bak oss (jeg fikk det faktisk ikke med meg, ble bare plutselig mana opp på beina og halt bort), jeg fikk mange aha-opplevelser i sceneshow og musikk, vi frøys råva ta oss, varma oss innendørs når vi kunne og svevde gjennom et hektisk og bra konsertprogram.
Mari og Per Olav, jeg håper så inderlig dere får se Robyn live noen gang. For et sceneshow, for en dame og for et publikum. Det var ganske magisk å se den lille dama på den store scena, lysshowet som lyste opp hele publikum og erverdige Gløshaugen rett over elva med månen hengendes over. Robyn, liten og stor, sårbar og sterk, leken og med et scenetekke få kan skryte av.
Fikk høre at jeg gliste som en idiot lenge etter at konserten var over. Og jeg skulle så utrolig gjerne hatt kameraet der, det var jo rene drømmen å ta bilder av. Lys som sugde deg inn på scena, for å så kaste deg bakover, leke med deg og slippe tak igjen.
Som Trine (nesten) sa, når du ikke klarer å rive øya vekk fra scenen en eneste gang, da er det en minneverdig og bra konsert. Begynner man derimot å se på andre ting, så er det kanskje ikke det helt store.
Denne konserten var definitivt i første kategori :)
Jeg kommer tilbake neste år, garantert, med mindre jeg er et helt anna sted i verden c",)
Pstereo 2010 i bilder...
Jepp, dette er Pstereo i bilder for min del. Og nei, det betyr ikke at jeg var full og ikke husker Pstereo 2010. Det betyr at jeg ikke fikk lov til å ta med mitt usle gamle speilreflekskamera inn. Hadde jeg hatt et flunka nytt kompaktkamera derimot, så kunne jeg tatt bilder. Jeg klarer ikke helt å se logikken. En kan faktisk ta OK bilder med dagens kompaktkameraer.... Og ikke fanden om jeg ville brukt speilrefleksen min til å slå noen i hodet med, det har jeg faktisk ikke råd til.
torsdag 19. august 2010
Pstereo 2010
Jepp, da var man klar for Pstereo 2010!!! Blir bra ja:-D Skal sletts ikke klage over programmet, så nu må folket sørge for å gjøre det til en heidundranes fest. Og tilgi meg for å droppe inn ETTER at Åge har spilt.....
onsdag 18. august 2010
Kvantesprang
Så akkurat at det er nogen kvantesprang i denne bloggen. I det ene øyeblikket har jeg jobb på St Olavs, Trondheim kommune og Bekhterewforeninga og i det neste så sier jeg på et vis hade til kollegaer i Enhet for fysioterapi i Trondheim kommune. Vel. Jeg har jo det siste året vært turnuskandidat som fysioterapeut. Først var jeg seks måneder på St Olavs, deretter seks måneder i Enhet for fysioterapitjeneste i Trondheim kommune.
Nu er jeg faktisk arbeidsledig, og tru meg, det gjør meg gal. Folk sier en får så god tid når en blir pensjonist, hvis det å være arbeidsledig kan sammenlignes med pensjonisttilværelsen, så blir jeg å skaffe en eller anna jobb fortest mulig og bite meg fast til jeg dør!
Nu er jeg faktisk arbeidsledig, og tru meg, det gjør meg gal. Folk sier en får så god tid når en blir pensjonist, hvis det å være arbeidsledig kan sammenlignes med pensjonisttilværelsen, så blir jeg å skaffe en eller anna jobb fortest mulig og bite meg fast til jeg dør!
Til Gard
Hvis du lurer på hvorfor jeg tok med kamerat i dag når jeg leverte reiseguiden din så var det pga bildene i forrige innlegg, ikke for å "skyte" deg og Gustav i speedo....
Dette er det jeg minst vil savne på Heimdal, håper dere forstår meg og ikke blir irritert!
Missforstå meg rett. Undergangen er grei nok den. Men gud bedre. Trur aldri jeg har opplevd sterkere luktopplevelser i mitt liv. Pessveita i Trondheim, hjemmetjenesten, stall som ikke har blitt møkka på lenge med mer kan bare legge seg ned å grine. Dere vinner garantert ikke.
Hver dag på vei til og fra jobb, til og fra brukere osv har jeg gått i denne undergangen, og er du ikke kvalm før du går i den så blir du det garantert etter å ha tatt en tur innom. Har stussa på det lenge. Er jeg ravid eller hva fanden er det som skjer? Hver morgen når jeg gikk gjennom denne undergangen ble jeg definitivt kvalm. Det STINKER! mildt sagt. Det er som å gå gjennom en amoniakksky fra helvete. Det renser opp systemet og slår deg i svime samtidig.
Så kjære ekskollegaer på Hovdebygget, det er ikke pga dere jeg til tider hav vært grønn i trynet om morran, det er denne undergangen.
Dere derimot har vært fantastiske. Dere fikk meg til å le ørten ganger per dag, så jeg burde vel være udødelig per dags dato. Dere delte kunnskap villig som bare det. Dere sa i fra hvis det var noe. Dere var gode medmennesker og profosjonelle kollegaer. Dere er en helt utrolig gjeng jeg virkelig kunne tenke meg å jobbe videre med. Jeg vet jeg har sagt jeg er rastløs og vil videre. Men får jeg jobb i Trondheim kommune, enhet for fysioterapitjeneste, Heimdal bydel så hyler jeg ja.
Og med det så avslutter jeg dette innlegget. Jeg hater å si hade, jeg vil mye heller si sees igjen:)
tirsdag 17. august 2010
Aiaiai, et vanvittig dårlig utrykk (men eg gir blanke faan)!
Og her sitter jeg på en gammel blogg som dessverre ikke har vært aktiv på lenge.... Og hvorfor det? For travel? VIBN? Ikke har noe å skrive? Glemt den? Mange alternativ.
Sitter for øyeblikket å koser meg med O-P Andersen, jordbær og blogg. Har ikke nok å gjøre for tiden? Kyss katta (trur jeg lærte det uttrykket av min kjære morfar:) ), tru meg, det er MER enn nok. Å flytte, søke på jobb, være elsker, være venninne, være familiemedlem etc tar litt tid. Men noen synes kanskje at de to siste ikke er merkbare.... Vel jeg flytter for tiden. Flytter hjem faktisk. Synes det er å bruke ganske mye tid på venner og familie, for tenk! Jeg kan faktisk treffe dere oftere enn en gang hvert jubelår når jeg kommer hjem.
Satt å rydda gjennom 4 år med studier i dag, og det er utrolig mye nyttig og ikke nyttig som dukker opp. Body Movement & Culture? WTF? Kast. Diverse fagartikler, lagre. Diverse fra praksis, vel... en vet faktisk aldri, plutselig har en nytte av gamle anamnesemaler... Jeg innrømmer det, jeg er elendig til å kaste ark. Papir har en spesiell betydning for meg, vet ikke hvorfor, det er evig, nope, men det varer lenge, ja, det gir muligheter (du skal få en dag i mårrå som rein og ubrukt står med blanke ark og farjestifter tel)....
Det er vel det siste jeg håper på. Hørte her en dag da jeg fortalte jeg skulle flytte hjem at det ikke finnes bedre motivasjon for å finne en jobb enn å flytte hjem. Viste ikke helt hva jeg skulle svare. Jo, jeg gleder meg til å flytte hjem og bruke jenterommet som søkebase/kontor, men fanden hell. JEG VIL HA EN JOBB! Og jeg vil klare meg selv, komme hjem oftere enn jeg har hatt mulighet til når jeg har bodd i Trondheim og NYTE hjembesøkene så til de grader. Og ja, jeg har hørt det mange ganger i positiv og negativ forstand, jeg er egenrådig, jeg vil ha ting på min måte osv. Men er ikke det bra da? At en har egne meninger, vil klare seg selv, vil finne alternative måter å løse ting på, stole på seg selv osv?
Og en anna ting med papir, har ofte drømt om å bli fotograf. Finnes ikke god for øyeblikket, jeg vet det, men gud hvor artig det hadde vært å levd av foto. Sitter ofte å leker med kameraet uten egentlig å gjøre noe fornuftig, en gutteting egentlig (en ny duppeditt? YES!), og når bildene kommer inn på pcen..... redigere redigere redigere (reine pompel og pilt leksa her), det er så gøy :)
Men nok om det.
Me prekast i morra, når PMS'en er mindre utagerende...
Kommer tilbake til jobbsøkinga i morra=)
Sitter for øyeblikket å koser meg med O-P Andersen, jordbær og blogg. Har ikke nok å gjøre for tiden? Kyss katta (trur jeg lærte det uttrykket av min kjære morfar:) ), tru meg, det er MER enn nok. Å flytte, søke på jobb, være elsker, være venninne, være familiemedlem etc tar litt tid. Men noen synes kanskje at de to siste ikke er merkbare.... Vel jeg flytter for tiden. Flytter hjem faktisk. Synes det er å bruke ganske mye tid på venner og familie, for tenk! Jeg kan faktisk treffe dere oftere enn en gang hvert jubelår når jeg kommer hjem.
Satt å rydda gjennom 4 år med studier i dag, og det er utrolig mye nyttig og ikke nyttig som dukker opp. Body Movement & Culture? WTF? Kast. Diverse fagartikler, lagre. Diverse fra praksis, vel... en vet faktisk aldri, plutselig har en nytte av gamle anamnesemaler... Jeg innrømmer det, jeg er elendig til å kaste ark. Papir har en spesiell betydning for meg, vet ikke hvorfor, det er evig, nope, men det varer lenge, ja, det gir muligheter (du skal få en dag i mårrå som rein og ubrukt står med blanke ark og farjestifter tel)....
Det er vel det siste jeg håper på. Hørte her en dag da jeg fortalte jeg skulle flytte hjem at det ikke finnes bedre motivasjon for å finne en jobb enn å flytte hjem. Viste ikke helt hva jeg skulle svare. Jo, jeg gleder meg til å flytte hjem og bruke jenterommet som søkebase/kontor, men fanden hell. JEG VIL HA EN JOBB! Og jeg vil klare meg selv, komme hjem oftere enn jeg har hatt mulighet til når jeg har bodd i Trondheim og NYTE hjembesøkene så til de grader. Og ja, jeg har hørt det mange ganger i positiv og negativ forstand, jeg er egenrådig, jeg vil ha ting på min måte osv. Men er ikke det bra da? At en har egne meninger, vil klare seg selv, vil finne alternative måter å løse ting på, stole på seg selv osv?
Og en anna ting med papir, har ofte drømt om å bli fotograf. Finnes ikke god for øyeblikket, jeg vet det, men gud hvor artig det hadde vært å levd av foto. Sitter ofte å leker med kameraet uten egentlig å gjøre noe fornuftig, en gutteting egentlig (en ny duppeditt? YES!), og når bildene kommer inn på pcen..... redigere redigere redigere (reine pompel og pilt leksa her), det er så gøy :)
Men nok om det.
Me prekast i morra, når PMS'en er mindre utagerende...
Kommer tilbake til jobbsøkinga i morra=)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
