Hvordan kverke en kakkerlagg (cocaracha-cocaracha damdidam):

OK, nok et pussig innlegg i desember. Og jeg burde helt sikker skrevet om noe helt annet nå i julen, men altså, dette for å hjelpe andre som skulle finne på å flytte til kakkerlakk-befengte strøk (kanskje kunne andre i familien sagt noe om dette før jeg flyttet hit).

Altså, det er flere måter som fungerer (i det minste her på Lanzarote).

1: Insektspray beregnet på kakkerlakker og det som mindre ille er fungerer til en hvis grad. Det fungerer enda bedre hvis en bruker en god dose hårspray først (dette for å senke tempoet til kakkerlakken slik at det er lettere å treffe med insektssprayen som trengs i litt større doser).

2: Vipp den på ryggen og la maurkolonien gjøre resten av jobben. Det tar riktig nok ganske lang tid, men maurene gjør jobben godt og de rydder opp etter seg.

3: Gjør som min kjære søster Nina. Tre på de høyhælte skoa, vipp faenskapen på ryggen og tramp den ihjel med stilletthælen!

Amen

Pussige fenomener :)

Oki, dette her blir veldig rart, men jeg tenker av en eller grunn litt på det....

Dassrullen (ja, den alle har i en eller anna form i nærheten av wc-en) oppfører seg mildt sagt rart her på Lanzarote. Ikke det at den vandrer rundt og dukker opp på alle mulige rare plasser, men, det er et STORT men her.
Dassrullen står alltid på et "håndklestativ" som henger på veggen rett ved dassen. Der står den jo jo trygt og godt i perfekt avstand fra dassen. Det rare er at pappen alltid blir blaut på et bestemt punkt. Altså pappen som papiret er surra rundt. Den blir blaut ca 1/3 opp, og det er forma som en oval. Og det som er ekstra snodig er at papiret som ligger helt innerst mot pappen IKKE er blaut. Kan noen på denne jord fortelle meg hvorfor pappen blir blaut på det samme stedet hver gang og hvorfor ikke papiret rundt ikke blir blaut?

På forhånd takk! :-D

Gode jobb-øyeblikk:)

Jeg er jo som de fleste vet nå, en nyutdannet fysioterapeut som var ferdig med turnusen sin den 13. august 2010.
Hver dag på jobb er jeg glad for at jeg tok den utdanningen jeg tok. Ingen kan si noe annet selv om enkelte dager kan være et pes og gå mindre bra enn andre, slik er det vel for de fleste i alle yrker.

Men enklete episoder og pasienter er så givende at en husker de i lang tid. Jeg er såpass fersk at jeg har ikke mange av de erfaringene ennå, men det er noen få. Det er enkelte øyeblikk en ikke vil ødelegge for alt i verden, en tør nesten ikke puste når det øyeblikket er der.
Et slikt øyeblikk hadde jeg for ca 2 uker siden. En pasle ung mann med Parkinson pluss. Elektrisk rullestol, sonde og personlige assistenter. På benken lå han i tilnærmet fosterstilling selv om han lå på ryggen, det var umulig å få ham til å "lande" på underlaget. Etter ca en time på benken hos meg med gjennombeveging lå mannen utstrakt og slappet av i hele kroppen. Han hadde bare en pute under hodet istede for to og en halv. Jeg og assistenten satt på hver våres side av ham med tårer i øynene og holdt pusten. Vi ville ikke ødelegge øyeblikket.
Dagen etter fortalte han og assistentene at han hadde klart å ligge i samme utstrakte stilling når han sov, noe han trolig ikke har gjort på over et år.
Da han dro var det med ny tro på fysioterapi:)