OK, nok et pussig innlegg i desember. Og jeg burde helt sikker skrevet om noe helt annet nå i julen, men altså, dette for å hjelpe andre som skulle finne på å flytte til kakkerlakk-befengte strøk (kanskje kunne andre i familien sagt noe om dette før jeg flyttet hit).
Altså, det er flere måter som fungerer (i det minste her på Lanzarote).
1: Insektspray beregnet på kakkerlakker og det som mindre ille er fungerer til en hvis grad. Det fungerer enda bedre hvis en bruker en god dose hårspray først (dette for å senke tempoet til kakkerlakken slik at det er lettere å treffe med insektssprayen som trengs i litt større doser).
2: Vipp den på ryggen og la maurkolonien gjøre resten av jobben. Det tar riktig nok ganske lang tid, men maurene gjør jobben godt og de rydder opp etter seg.
3: Gjør som min kjære søster Nina. Tre på de høyhælte skoa, vipp faenskapen på ryggen og tramp den ihjel med stilletthælen!
Amen
mandag 27. desember 2010
tirsdag 7. desember 2010
Pussige fenomener :)
Oki, dette her blir veldig rart, men jeg tenker av en eller grunn litt på det....
Dassrullen (ja, den alle har i en eller anna form i nærheten av wc-en) oppfører seg mildt sagt rart her på Lanzarote. Ikke det at den vandrer rundt og dukker opp på alle mulige rare plasser, men, det er et STORT men her.
Dassrullen står alltid på et "håndklestativ" som henger på veggen rett ved dassen. Der står den jo jo trygt og godt i perfekt avstand fra dassen. Det rare er at pappen alltid blir blaut på et bestemt punkt. Altså pappen som papiret er surra rundt. Den blir blaut ca 1/3 opp, og det er forma som en oval. Og det som er ekstra snodig er at papiret som ligger helt innerst mot pappen IKKE er blaut. Kan noen på denne jord fortelle meg hvorfor pappen blir blaut på det samme stedet hver gang og hvorfor ikke papiret rundt ikke blir blaut?
På forhånd takk! :-D
Dassrullen (ja, den alle har i en eller anna form i nærheten av wc-en) oppfører seg mildt sagt rart her på Lanzarote. Ikke det at den vandrer rundt og dukker opp på alle mulige rare plasser, men, det er et STORT men her.
Dassrullen står alltid på et "håndklestativ" som henger på veggen rett ved dassen. Der står den jo jo trygt og godt i perfekt avstand fra dassen. Det rare er at pappen alltid blir blaut på et bestemt punkt. Altså pappen som papiret er surra rundt. Den blir blaut ca 1/3 opp, og det er forma som en oval. Og det som er ekstra snodig er at papiret som ligger helt innerst mot pappen IKKE er blaut. Kan noen på denne jord fortelle meg hvorfor pappen blir blaut på det samme stedet hver gang og hvorfor ikke papiret rundt ikke blir blaut?
På forhånd takk! :-D
torsdag 2. desember 2010
Gode jobb-øyeblikk:)
Jeg er jo som de fleste vet nå, en nyutdannet fysioterapeut som var ferdig med turnusen sin den 13. august 2010.
Hver dag på jobb er jeg glad for at jeg tok den utdanningen jeg tok. Ingen kan si noe annet selv om enkelte dager kan være et pes og gå mindre bra enn andre, slik er det vel for de fleste i alle yrker.
Men enklete episoder og pasienter er så givende at en husker de i lang tid. Jeg er såpass fersk at jeg har ikke mange av de erfaringene ennå, men det er noen få. Det er enkelte øyeblikk en ikke vil ødelegge for alt i verden, en tør nesten ikke puste når det øyeblikket er der.
Et slikt øyeblikk hadde jeg for ca 2 uker siden. En pasle ung mann med Parkinson pluss. Elektrisk rullestol, sonde og personlige assistenter. På benken lå han i tilnærmet fosterstilling selv om han lå på ryggen, det var umulig å få ham til å "lande" på underlaget. Etter ca en time på benken hos meg med gjennombeveging lå mannen utstrakt og slappet av i hele kroppen. Han hadde bare en pute under hodet istede for to og en halv. Jeg og assistenten satt på hver våres side av ham med tårer i øynene og holdt pusten. Vi ville ikke ødelegge øyeblikket.
Dagen etter fortalte han og assistentene at han hadde klart å ligge i samme utstrakte stilling når han sov, noe han trolig ikke har gjort på over et år.
Da han dro var det med ny tro på fysioterapi:)
Hver dag på jobb er jeg glad for at jeg tok den utdanningen jeg tok. Ingen kan si noe annet selv om enkelte dager kan være et pes og gå mindre bra enn andre, slik er det vel for de fleste i alle yrker.
Men enklete episoder og pasienter er så givende at en husker de i lang tid. Jeg er såpass fersk at jeg har ikke mange av de erfaringene ennå, men det er noen få. Det er enkelte øyeblikk en ikke vil ødelegge for alt i verden, en tør nesten ikke puste når det øyeblikket er der.
Et slikt øyeblikk hadde jeg for ca 2 uker siden. En pasle ung mann med Parkinson pluss. Elektrisk rullestol, sonde og personlige assistenter. På benken lå han i tilnærmet fosterstilling selv om han lå på ryggen, det var umulig å få ham til å "lande" på underlaget. Etter ca en time på benken hos meg med gjennombeveging lå mannen utstrakt og slappet av i hele kroppen. Han hadde bare en pute under hodet istede for to og en halv. Jeg og assistenten satt på hver våres side av ham med tårer i øynene og holdt pusten. Vi ville ikke ødelegge øyeblikket.
Dagen etter fortalte han og assistentene at han hadde klart å ligge i samme utstrakte stilling når han sov, noe han trolig ikke har gjort på over et år.
Da han dro var det med ny tro på fysioterapi:)
onsdag 10. november 2010
Stines svarte griser
Jauda, enkelte tenker vel som så at noen bør tvinge på meg en "glad-i-meg-selv-jakke" så raskt som mulig og sende meg til et trygt sted, men det er faktisk ikke så ille.
Jeg er så heldig at jeg eier flere svarte griser som representerer en ting som betyr mye for meg og som jeg er utrolig glad i.
De tingene kan være lyst og lett eller mørkt og tungt. Det kan også være alt i mellom. Jeg foretrekker det mørkt og tungt. Ved for høyt inntak og for mye nytelse av disse tingene kan en finne på halvgale ting og kanskje litt farlige stunt. Ved passe inntak har en det i de aller fleste tilfeller en god følelse i kroppen, en har det artig og en er særs blid og fornøyd.
Jeg håper at flere svarte griser vil krysse min vei. Jeg vil med åpne armer ta de imot, lære dem å kjenne og bringe dem med meg resten av livet.
Så hva representer da disse grisene?
Jo, en av dem er en svart sparegris som det står "ölkassa" på, og den representerer da selvfølgelig øl. Denne fikk jeg av mine foreldre rett før jeg dro til Lanzarote, og den grisen står ved min side i skrivende stund.
En annen svart gris er en høytaler (eller fem). Den ene lille svarte grisen inneholder fem høytalere. Det er ikke mye lyd i den, men det er god lyd i den. Denne grisen representerer da selvfølgelig musikk. Denne musikkgrisen har jeg savna i syv lange uker her på Lanzarote. Jeg har sletts ikke tenkt på den hele tiden, men når jeg har gjort det har jeg virkelig savnet den. Min mor var så utrolig snill og ordnet det slik at denne ble sendt med Nes Pensjonistforening til Lanzarote på mandag som var, og jeg hentet den i dag, blid som ei lerke :-D
For de av dere som nå kanskje trur at jeg er rablende gal og ikke savner mine venner og min familie så tar dere helt feil. Jeg tenker mye på dere og skulle gjerne hatt dere her nede i tur og orden. Dere er nemlig alle en svart gris^^
Jeg er så heldig at jeg eier flere svarte griser som representerer en ting som betyr mye for meg og som jeg er utrolig glad i.
De tingene kan være lyst og lett eller mørkt og tungt. Det kan også være alt i mellom. Jeg foretrekker det mørkt og tungt. Ved for høyt inntak og for mye nytelse av disse tingene kan en finne på halvgale ting og kanskje litt farlige stunt. Ved passe inntak har en det i de aller fleste tilfeller en god følelse i kroppen, en har det artig og en er særs blid og fornøyd.
Jeg håper at flere svarte griser vil krysse min vei. Jeg vil med åpne armer ta de imot, lære dem å kjenne og bringe dem med meg resten av livet.
Så hva representer da disse grisene?
Jo, en av dem er en svart sparegris som det står "ölkassa" på, og den representerer da selvfølgelig øl. Denne fikk jeg av mine foreldre rett før jeg dro til Lanzarote, og den grisen står ved min side i skrivende stund.
En annen svart gris er en høytaler (eller fem). Den ene lille svarte grisen inneholder fem høytalere. Det er ikke mye lyd i den, men det er god lyd i den. Denne grisen representerer da selvfølgelig musikk. Denne musikkgrisen har jeg savna i syv lange uker her på Lanzarote. Jeg har sletts ikke tenkt på den hele tiden, men når jeg har gjort det har jeg virkelig savnet den. Min mor var så utrolig snill og ordnet det slik at denne ble sendt med Nes Pensjonistforening til Lanzarote på mandag som var, og jeg hentet den i dag, blid som ei lerke :-D
For de av dere som nå kanskje trur at jeg er rablende gal og ikke savner mine venner og min familie så tar dere helt feil. Jeg tenker mye på dere og skulle gjerne hatt dere her nede i tur og orden. Dere er nemlig alle en svart gris^^
torsdag 4. november 2010
Stine, det lodne grønne dyret!
Skulle noen observere et grønt loddent dyr vandre rundt på Casas Heddy, mellom Casas Heddy og fotballbanen i Puerto del Carmen eller rundt omkring på Lanzarote i nærheten eller på en fotballbane.. så er muligheten stor for at det er meg.
Kunstgras er sikkert fine greier det, men det helsikkes graset blir med OVERALT! og ikke bare det, de små svarte gummikulene er å finne på de mest intime plasser etter en trening eller kamp...
Gulvet i leiligheten min ser ut som en velstelt grasplen. Jeg feier og koster i enninga, men blir det bedre? NEI. Går graset av klærne i vask? NEI. Er det behagelig å spille på for en keeper? Både og..
Akk
Kunstgras er sikkert fine greier det, men det helsikkes graset blir med OVERALT! og ikke bare det, de små svarte gummikulene er å finne på de mest intime plasser etter en trening eller kamp...
Gulvet i leiligheten min ser ut som en velstelt grasplen. Jeg feier og koster i enninga, men blir det bedre? NEI. Går graset av klærne i vask? NEI. Er det behagelig å spille på for en keeper? Både og..
Akk
fredag 29. oktober 2010
5. uke er historie
Hei og hopp!
Nok en uke har gått, jeg har faktisk vært på vulkanøya i 5 uker nå. Og det har jaggu skjedd litt av hvert på de 5 ukene. Jeg har rukket å spille 3 fotballkamper som keeper (ja jeg har begynt med det faenskapet der igjen, og det er artig, keeper er en genial plass for avdanka knær:P ), vært på storfest i nabobyen (les forrige innlegg), sagt velkommen til 2 grupper med gjester/pasienter, vinket hade til like mange grupper, båtfest, andre fester, smakt gjennom det meste ølet, ønsket en ny kollega velkommen, blitt kjent med en som kan vise meg litt rundt på øya, opplevd nok språkforviklinger for de neste årene fremover, savne folket hjemmet, slutta å snuse (særs ufrivillig), spist nydelig mat ute en 3-4 ganger, fått muffins på døra av søte Miguel sjefskokk på Casas Heddy og mye mye mer. Nytter nesten ikke å skrive alt, det er jo ikke alt som er av allmenn interesse. Men tiden går skremmende fort, og neste uke kommer første lønning rekenes inn på min flunka nye spanske konto. Og hva den skal brukes til er allrede godt planlagt, det blir nytt kamerahus (Canon EOS 550D). Samt spare litt, det kommer helt ann på hvor mye skatt en betaler her, noen sier det er forsvinnende lite, ikke vet jeg...
Jeg gleder meg stort til helgen for da er det musicmarathon i byen! Gjett hvem som skal sitte på strandpromenaden og knipse bilder til pekefingeren blir blå? Jepp, meg selvfølgelig. Det sies at det er en masse band som står og spiller langs løypa og lager skikkelig liv:) http://www.musicmarathonfestival.com/ Det er bare å komme innom meg med en kald øl i ny og ne denne dagen:)
men
Nu er det natta, det er jo faktisk ikke helg rigktig ennå.
Buenos Noches
Nok en uke har gått, jeg har faktisk vært på vulkanøya i 5 uker nå. Og det har jaggu skjedd litt av hvert på de 5 ukene. Jeg har rukket å spille 3 fotballkamper som keeper (ja jeg har begynt med det faenskapet der igjen, og det er artig, keeper er en genial plass for avdanka knær:P ), vært på storfest i nabobyen (les forrige innlegg), sagt velkommen til 2 grupper med gjester/pasienter, vinket hade til like mange grupper, båtfest, andre fester, smakt gjennom det meste ølet, ønsket en ny kollega velkommen, blitt kjent med en som kan vise meg litt rundt på øya, opplevd nok språkforviklinger for de neste årene fremover, savne folket hjemmet, slutta å snuse (særs ufrivillig), spist nydelig mat ute en 3-4 ganger, fått muffins på døra av søte Miguel sjefskokk på Casas Heddy og mye mye mer. Nytter nesten ikke å skrive alt, det er jo ikke alt som er av allmenn interesse. Men tiden går skremmende fort, og neste uke kommer første lønning rekenes inn på min flunka nye spanske konto. Og hva den skal brukes til er allrede godt planlagt, det blir nytt kamerahus (Canon EOS 550D). Samt spare litt, det kommer helt ann på hvor mye skatt en betaler her, noen sier det er forsvinnende lite, ikke vet jeg...
Jeg gleder meg stort til helgen for da er det musicmarathon i byen! Gjett hvem som skal sitte på strandpromenaden og knipse bilder til pekefingeren blir blå? Jepp, meg selvfølgelig. Det sies at det er en masse band som står og spiller langs løypa og lager skikkelig liv:) http://www.musicmarathonfestival.com/ Det er bare å komme innom meg med en kald øl i ny og ne denne dagen:)
men
Nu er det natta, det er jo faktisk ikke helg rigktig ennå.
Buenos Noches
søndag 17. oktober 2010
Ja, da har jeg vært på vulkanøya i nesten 4 uker.
Tiden går så utrolig fort, det skjer noe HELE tiden. Bare ta gårsdagen feks; først noen timer ved bassenget, deretter bursdagslunsj for en ny venninne her nede, deretter fotballkamp, grillaften så vors og fest på kvelden/natta.
Festen var en avslutningsfest for verdenscupen i seiling så en kan godt si at det var en del fiff der. Festen var utrolig bra foresten. God musikk, gratis alkohol (ja jeg ble full på whisky on rocks), null toaletter og særs vanskelig å få taxi hjem. Ikke var det lett å finne igjen folk bestandig, spesielt når en ikke kom inn på området etter en tur utafor, Men alt i alt, en utrolig artig opplevelse. Havna var så fin med masse seilbåter som var lyssatt, hundrevis av høye master og mange hyggelige mennesker.
Ellers går det så det suser på jobb. Må si det er litt av en overgang fra Trondheim Kommune til hit. I morgen skal jeg ha 13 pasienter 0.o Det er mange forsellige diagnoser og mange ulike og nye utfordinger :)
Gleder meg som en unge til den 8 november, da får jeg grisen min. Takker så mye mamma for å orge det! Skulle det være noen flere som skal til Lanzarote så er det plikt å stikke innom Vormsund hvis det er noe mer jeg vil ha nedover ;)
Skal skrive noen mail så me talast.
Ciao
Tiden går så utrolig fort, det skjer noe HELE tiden. Bare ta gårsdagen feks; først noen timer ved bassenget, deretter bursdagslunsj for en ny venninne her nede, deretter fotballkamp, grillaften så vors og fest på kvelden/natta.
Festen var en avslutningsfest for verdenscupen i seiling så en kan godt si at det var en del fiff der. Festen var utrolig bra foresten. God musikk, gratis alkohol (ja jeg ble full på whisky on rocks), null toaletter og særs vanskelig å få taxi hjem. Ikke var det lett å finne igjen folk bestandig, spesielt når en ikke kom inn på området etter en tur utafor, Men alt i alt, en utrolig artig opplevelse. Havna var så fin med masse seilbåter som var lyssatt, hundrevis av høye master og mange hyggelige mennesker.
Ellers går det så det suser på jobb. Må si det er litt av en overgang fra Trondheim Kommune til hit. I morgen skal jeg ha 13 pasienter 0.o Det er mange forsellige diagnoser og mange ulike og nye utfordinger :)
Gleder meg som en unge til den 8 november, da får jeg grisen min. Takker så mye mamma for å orge det! Skulle det være noen flere som skal til Lanzarote så er det plikt å stikke innom Vormsund hvis det er noe mer jeg vil ha nedover ;)
Skal skrive noen mail så me talast.
Ciao
torsdag 30. september 2010
Og noen ord...
Da har jeg tilbragt en fortreffelig uke på Lanzarote, Puerto del Carmen, Casas Heddy.
Det er mange ting å skrive om, men jeg velger noen få.
Først og fremst har alt vært positivt så langt (med unntak av en ekstremt fyllesjuk og dehydrert dag på stranda (Papagayo eller hvordan det skrives) på lørdag som var. Utrolig hva 4 pils og 3 små shots kan gjøre i varmen...).
Alle en møter på er blide, behjelpelige og snille, og det skal bli en overgang å måtte hilse på alle hver eneste gang en ser dem i løpet av dagen, føler at hola må gå på repeat så lenge en er våken.
Det at alle er behjelpelige har jeg et klomsete eksempel på (artig med språkforviklinger ja). Hadde handla 6 liter vann en dag og feilberegna pengebeholdninga. Jeg hadde ikke nok til drosje hjem så jeg bar det. Vel inne på CH var det en chilensk vaktmester som ville hjelpe meg å bære (det skjønte jeg først etterpå), men siden jeg ikke forsto et kvekk så endte det med at mine armer var 30 cm lengre når jeg kom til leiligheten.
Leiligheten jeg bor i nå er større enn den jeg bodde i i Trondheim, og jeg har den alene! Det er ikke dårlig eller hva? Og folkens, jeg tar gjerne imot besøk :-D
Jobben er veldig hektisk (og mer hektisk vil det bli), men også utrolig variert og spennende. Det er alle typer tilstander, mange muligheter og rom for å prøve og feile.
Jeg er temmelig sikker på at jeg vil lære veldig mye de 7 månedene jeg skal være her og jeg tviler ikke et sekund på at de må hive meg ut herifra med makt når den tid kommer at jeg må vende nesa hjem til kalde nord.
Me prekast, jeg skal sove nogre timer før jobben kaller.
Det er mange ting å skrive om, men jeg velger noen få.
Først og fremst har alt vært positivt så langt (med unntak av en ekstremt fyllesjuk og dehydrert dag på stranda (Papagayo eller hvordan det skrives) på lørdag som var. Utrolig hva 4 pils og 3 små shots kan gjøre i varmen...).
Alle en møter på er blide, behjelpelige og snille, og det skal bli en overgang å måtte hilse på alle hver eneste gang en ser dem i løpet av dagen, føler at hola må gå på repeat så lenge en er våken.
Det at alle er behjelpelige har jeg et klomsete eksempel på (artig med språkforviklinger ja). Hadde handla 6 liter vann en dag og feilberegna pengebeholdninga. Jeg hadde ikke nok til drosje hjem så jeg bar det. Vel inne på CH var det en chilensk vaktmester som ville hjelpe meg å bære (det skjønte jeg først etterpå), men siden jeg ikke forsto et kvekk så endte det med at mine armer var 30 cm lengre når jeg kom til leiligheten.
Leiligheten jeg bor i nå er større enn den jeg bodde i i Trondheim, og jeg har den alene! Det er ikke dårlig eller hva? Og folkens, jeg tar gjerne imot besøk :-D
Jobben er veldig hektisk (og mer hektisk vil det bli), men også utrolig variert og spennende. Det er alle typer tilstander, mange muligheter og rom for å prøve og feile.
Jeg er temmelig sikker på at jeg vil lære veldig mye de 7 månedene jeg skal være her og jeg tviler ikke et sekund på at de må hive meg ut herifra med makt når den tid kommer at jeg må vende nesa hjem til kalde nord.
Me prekast, jeg skal sove nogre timer før jobben kaller.
mandag 20. september 2010
Siste forberedelser før avreise :-)
Ok, og si at dette er siste forberedelse før avreise er bare løgn. Det er fremdeles alt for mye å gjøre, så jeg burde strengt tatt ikke sitti å skrivi detta, men shit happens!
Jeg har forhåpentligvis klart å pakke kofferten, 19 kg er den på nu. Men fikk jeg med grisen og sykkelskoa? Nei. Har virkelig ikke lyst til at de skal være igjen i kalde nord :S Kanskje hive ut camelbacken og heller kjøpe en ny tursekk der nede? (prioriteringer, grrr).
Sekken er fremdeles alt for tung (hvor ofte veier de håndbagasjen egentlig?), aner ikke hva jeg skal gjøre med den...
Huset er ikke bomba, men det trenger klart en shinings.... Therese!?! villig til å hjelpe i morgen kveld?
Nå kommer det jeg egentlig skulle skrive:
Når jeg har fått pc-en på nett på Lanzarote blir jeg å skru av telefonen (den norske). Jeg blir å bruke skype fremover, samt kjøpe en spansk telefon. Den telefonen jeg kjøper der er for bruk innad i Spania, bare noen få hjemme i Norge blir å få det nummeret.
Jeg bruker selvfølgelig facebook flittig, samt denne bloggen og flickr for bilder.
Alle er velkomne til å ringe meg opp på skype (er nok lettest å få tak i på ettermiddag og kveld). Den mailadressen jeg bruker på skype er shaslie@yahoo.com
Jeg skal surre litt videre med pakking. Talast straks!
Jeg har forhåpentligvis klart å pakke kofferten, 19 kg er den på nu. Men fikk jeg med grisen og sykkelskoa? Nei. Har virkelig ikke lyst til at de skal være igjen i kalde nord :S Kanskje hive ut camelbacken og heller kjøpe en ny tursekk der nede? (prioriteringer, grrr).
Sekken er fremdeles alt for tung (hvor ofte veier de håndbagasjen egentlig?), aner ikke hva jeg skal gjøre med den...
Huset er ikke bomba, men det trenger klart en shinings.... Therese!?! villig til å hjelpe i morgen kveld?
Nå kommer det jeg egentlig skulle skrive:
Når jeg har fått pc-en på nett på Lanzarote blir jeg å skru av telefonen (den norske). Jeg blir å bruke skype fremover, samt kjøpe en spansk telefon. Den telefonen jeg kjøper der er for bruk innad i Spania, bare noen få hjemme i Norge blir å få det nummeret.
Jeg bruker selvfølgelig facebook flittig, samt denne bloggen og flickr for bilder.
Alle er velkomne til å ringe meg opp på skype (er nok lettest å få tak i på ettermiddag og kveld). Den mailadressen jeg bruker på skype er shaslie@yahoo.com
Jeg skal surre litt videre med pakking. Talast straks!
torsdag 16. september 2010
fredag 10. september 2010
Vepnet med cherry-tomater, jordbær, kiwi og pepsi max en fredags kveld
Jepp, på en edru fredagskveld alene hjemme er jeg godt rusta med godsakene nevnt i overskrifta, pluss snus selvfølgelig.
Så setter en seg ned foran kassa og opplever hvor utrolig bisarr verden kan være. Et program forteller om tre mødres desperate kamp for å få en datter etter å ha født x-antall velfødde og friske gutter. De er faktisk så desperate at de risikerer økonomi og ekteskap.......
Nei, vær fornøyd med de friske og velfødde barna en får sier nå jeg.
onsdag 25. august 2010
Et stykk opprivende helg, et stykk superb festival og mest sannsynlig en jobb
Helga 20-22 august 2010 har inneholdt fryktelig mye. Nesten så jeg ikke har klart å få med meg og takle alt. Nå er jeg vanvittig sliten, spent og urolig.
Fredag 20 august starta stort sett veldig bra. Sto opp, jogga og dusja. Alt virka i grunn normalt. Inntil fikk jeg fikk tlf fra Casas Heddy. En tlf jeg aldri hadde regnet med overhodet. Ansvarlig for fysioterapiavd der ville sjekke noen referanser på jobbsøknaden jeg sendte for en evighet siden. Det var jo selvfølgelig greit. Noen timer senere fikk jeg tlf fra samme person (mener jeg, trur ikke jeg er så gal at jeg innbiller meg tlf nr 2). Vedkommende sa følgende, hvis jeg var interessert i jobb som fysioterapeut på Casas Heddy så fikk jeg jobb der. Gjett hvem som fikk hjerteinfarkt og omtrent tryna i dørken? Jepp det var meg.
Deretter fulgte en hodeløs dag med pakking, to stk herlige foreldre som kom med bil og henger og den store flyttesjauen kunne begynne. Flyttinga var planlagt. Jeg skulle uansett hjem denne helgen, men jeg var klar for å flytte hjem å søke jobber og gå arbeidsledig på ubestemt tid. Istede blir det mest sannsynlig ca 4 uker hjemme og jobb på Casas Heddy fra slutten av september. Grunnen til at jeg skriver mest sannsynlig er at det ikke har gått opp for meg ennå, jeg trur ikke helt på det ennå og jeg tør ikke slippe jubelen helt løs før jeg får arbeidskontrakten.
På kvelden den 20 august var jeg på Pstereo-festival 2010 med to supre jenter. Robyn som var headlinern den kvelden overgikk alt jeg kunne forvente og tru på forhånd!
Lørdag 21 august starta brått og brutalt. Noget fyllesjuk, sliten og forvirra. To stk foreldre sto på døra og var klar for dag nr to i flyttesjauen. Må si jeg imponert over hvor samkjørte mine foreldre er i alt. Dere skulle sett takvasken! Ikke noe vits å blande seg inn der ihvertfall, det ville laga kluss i hele systemet..
Kvelden gav god middag på byen med mine foreldre og nok en super kveld på Pstereo 2010. Det regna som tusan en stund, men shit happens. Dum Dum Boys veit å varme opp flokken :) Ble noget overraska da de begynte å spille før tia, trudde det var vanlig å starte etter tia jeg...
Søndag 22 august bød på masse bæring ut i bil og henger som ble væl overfylt og lessa. Bilturen hjem var lang og rar...
4 år i Trondheim er over, mest sannsynlig har jeg jobb på Lanzarote fra slutten av september til slutten av april og jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg.
Fredag 20 august starta stort sett veldig bra. Sto opp, jogga og dusja. Alt virka i grunn normalt. Inntil fikk jeg fikk tlf fra Casas Heddy. En tlf jeg aldri hadde regnet med overhodet. Ansvarlig for fysioterapiavd der ville sjekke noen referanser på jobbsøknaden jeg sendte for en evighet siden. Det var jo selvfølgelig greit. Noen timer senere fikk jeg tlf fra samme person (mener jeg, trur ikke jeg er så gal at jeg innbiller meg tlf nr 2). Vedkommende sa følgende, hvis jeg var interessert i jobb som fysioterapeut på Casas Heddy så fikk jeg jobb der. Gjett hvem som fikk hjerteinfarkt og omtrent tryna i dørken? Jepp det var meg.
Deretter fulgte en hodeløs dag med pakking, to stk herlige foreldre som kom med bil og henger og den store flyttesjauen kunne begynne. Flyttinga var planlagt. Jeg skulle uansett hjem denne helgen, men jeg var klar for å flytte hjem å søke jobber og gå arbeidsledig på ubestemt tid. Istede blir det mest sannsynlig ca 4 uker hjemme og jobb på Casas Heddy fra slutten av september. Grunnen til at jeg skriver mest sannsynlig er at det ikke har gått opp for meg ennå, jeg trur ikke helt på det ennå og jeg tør ikke slippe jubelen helt løs før jeg får arbeidskontrakten.
På kvelden den 20 august var jeg på Pstereo-festival 2010 med to supre jenter. Robyn som var headlinern den kvelden overgikk alt jeg kunne forvente og tru på forhånd!
Lørdag 21 august starta brått og brutalt. Noget fyllesjuk, sliten og forvirra. To stk foreldre sto på døra og var klar for dag nr to i flyttesjauen. Må si jeg imponert over hvor samkjørte mine foreldre er i alt. Dere skulle sett takvasken! Ikke noe vits å blande seg inn der ihvertfall, det ville laga kluss i hele systemet..
Kvelden gav god middag på byen med mine foreldre og nok en super kveld på Pstereo 2010. Det regna som tusan en stund, men shit happens. Dum Dum Boys veit å varme opp flokken :) Ble noget overraska da de begynte å spille før tia, trudde det var vanlig å starte etter tia jeg...
Søndag 22 august bød på masse bæring ut i bil og henger som ble væl overfylt og lessa. Bilturen hjem var lang og rar...
4 år i Trondheim er over, mest sannsynlig har jeg jobb på Lanzarote fra slutten av september til slutten av april og jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg.
Pstereo 2010, slik jeg opplevde den :)
Forrige innlegg var vel egentlig det eneste negative jeg hadde å si om Pstereo 2010. Resten var utrolig bra!
Jeg tilbrakte to kvelder på gressbakkene på Marinen sammen med to supre jenter. Vi pilsa, flytta oss når folk spydde ned gressbakken rett bak oss (jeg fikk det faktisk ikke med meg, ble bare plutselig mana opp på beina og halt bort), jeg fikk mange aha-opplevelser i sceneshow og musikk, vi frøys råva ta oss, varma oss innendørs når vi kunne og svevde gjennom et hektisk og bra konsertprogram.
Mari og Per Olav, jeg håper så inderlig dere får se Robyn live noen gang. For et sceneshow, for en dame og for et publikum. Det var ganske magisk å se den lille dama på den store scena, lysshowet som lyste opp hele publikum og erverdige Gløshaugen rett over elva med månen hengendes over. Robyn, liten og stor, sårbar og sterk, leken og med et scenetekke få kan skryte av.
Fikk høre at jeg gliste som en idiot lenge etter at konserten var over. Og jeg skulle så utrolig gjerne hatt kameraet der, det var jo rene drømmen å ta bilder av. Lys som sugde deg inn på scena, for å så kaste deg bakover, leke med deg og slippe tak igjen.
Som Trine (nesten) sa, når du ikke klarer å rive øya vekk fra scenen en eneste gang, da er det en minneverdig og bra konsert. Begynner man derimot å se på andre ting, så er det kanskje ikke det helt store.
Denne konserten var definitivt i første kategori :)
Jeg kommer tilbake neste år, garantert, med mindre jeg er et helt anna sted i verden c",)
Jeg tilbrakte to kvelder på gressbakkene på Marinen sammen med to supre jenter. Vi pilsa, flytta oss når folk spydde ned gressbakken rett bak oss (jeg fikk det faktisk ikke med meg, ble bare plutselig mana opp på beina og halt bort), jeg fikk mange aha-opplevelser i sceneshow og musikk, vi frøys råva ta oss, varma oss innendørs når vi kunne og svevde gjennom et hektisk og bra konsertprogram.
Mari og Per Olav, jeg håper så inderlig dere får se Robyn live noen gang. For et sceneshow, for en dame og for et publikum. Det var ganske magisk å se den lille dama på den store scena, lysshowet som lyste opp hele publikum og erverdige Gløshaugen rett over elva med månen hengendes over. Robyn, liten og stor, sårbar og sterk, leken og med et scenetekke få kan skryte av.
Fikk høre at jeg gliste som en idiot lenge etter at konserten var over. Og jeg skulle så utrolig gjerne hatt kameraet der, det var jo rene drømmen å ta bilder av. Lys som sugde deg inn på scena, for å så kaste deg bakover, leke med deg og slippe tak igjen.
Som Trine (nesten) sa, når du ikke klarer å rive øya vekk fra scenen en eneste gang, da er det en minneverdig og bra konsert. Begynner man derimot å se på andre ting, så er det kanskje ikke det helt store.
Denne konserten var definitivt i første kategori :)
Jeg kommer tilbake neste år, garantert, med mindre jeg er et helt anna sted i verden c",)
Pstereo 2010 i bilder...
Jepp, dette er Pstereo i bilder for min del. Og nei, det betyr ikke at jeg var full og ikke husker Pstereo 2010. Det betyr at jeg ikke fikk lov til å ta med mitt usle gamle speilreflekskamera inn. Hadde jeg hatt et flunka nytt kompaktkamera derimot, så kunne jeg tatt bilder. Jeg klarer ikke helt å se logikken. En kan faktisk ta OK bilder med dagens kompaktkameraer.... Og ikke fanden om jeg ville brukt speilrefleksen min til å slå noen i hodet med, det har jeg faktisk ikke råd til.
torsdag 19. august 2010
Pstereo 2010
Jepp, da var man klar for Pstereo 2010!!! Blir bra ja:-D Skal sletts ikke klage over programmet, så nu må folket sørge for å gjøre det til en heidundranes fest. Og tilgi meg for å droppe inn ETTER at Åge har spilt.....
onsdag 18. august 2010
Kvantesprang
Så akkurat at det er nogen kvantesprang i denne bloggen. I det ene øyeblikket har jeg jobb på St Olavs, Trondheim kommune og Bekhterewforeninga og i det neste så sier jeg på et vis hade til kollegaer i Enhet for fysioterapi i Trondheim kommune. Vel. Jeg har jo det siste året vært turnuskandidat som fysioterapeut. Først var jeg seks måneder på St Olavs, deretter seks måneder i Enhet for fysioterapitjeneste i Trondheim kommune.
Nu er jeg faktisk arbeidsledig, og tru meg, det gjør meg gal. Folk sier en får så god tid når en blir pensjonist, hvis det å være arbeidsledig kan sammenlignes med pensjonisttilværelsen, så blir jeg å skaffe en eller anna jobb fortest mulig og bite meg fast til jeg dør!
Nu er jeg faktisk arbeidsledig, og tru meg, det gjør meg gal. Folk sier en får så god tid når en blir pensjonist, hvis det å være arbeidsledig kan sammenlignes med pensjonisttilværelsen, så blir jeg å skaffe en eller anna jobb fortest mulig og bite meg fast til jeg dør!
Til Gard
Hvis du lurer på hvorfor jeg tok med kamerat i dag når jeg leverte reiseguiden din så var det pga bildene i forrige innlegg, ikke for å "skyte" deg og Gustav i speedo....
Dette er det jeg minst vil savne på Heimdal, håper dere forstår meg og ikke blir irritert!
Missforstå meg rett. Undergangen er grei nok den. Men gud bedre. Trur aldri jeg har opplevd sterkere luktopplevelser i mitt liv. Pessveita i Trondheim, hjemmetjenesten, stall som ikke har blitt møkka på lenge med mer kan bare legge seg ned å grine. Dere vinner garantert ikke.
Hver dag på vei til og fra jobb, til og fra brukere osv har jeg gått i denne undergangen, og er du ikke kvalm før du går i den så blir du det garantert etter å ha tatt en tur innom. Har stussa på det lenge. Er jeg ravid eller hva fanden er det som skjer? Hver morgen når jeg gikk gjennom denne undergangen ble jeg definitivt kvalm. Det STINKER! mildt sagt. Det er som å gå gjennom en amoniakksky fra helvete. Det renser opp systemet og slår deg i svime samtidig.
Så kjære ekskollegaer på Hovdebygget, det er ikke pga dere jeg til tider hav vært grønn i trynet om morran, det er denne undergangen.
Dere derimot har vært fantastiske. Dere fikk meg til å le ørten ganger per dag, så jeg burde vel være udødelig per dags dato. Dere delte kunnskap villig som bare det. Dere sa i fra hvis det var noe. Dere var gode medmennesker og profosjonelle kollegaer. Dere er en helt utrolig gjeng jeg virkelig kunne tenke meg å jobbe videre med. Jeg vet jeg har sagt jeg er rastløs og vil videre. Men får jeg jobb i Trondheim kommune, enhet for fysioterapitjeneste, Heimdal bydel så hyler jeg ja.
Og med det så avslutter jeg dette innlegget. Jeg hater å si hade, jeg vil mye heller si sees igjen:)
tirsdag 17. august 2010
Aiaiai, et vanvittig dårlig utrykk (men eg gir blanke faan)!
Og her sitter jeg på en gammel blogg som dessverre ikke har vært aktiv på lenge.... Og hvorfor det? For travel? VIBN? Ikke har noe å skrive? Glemt den? Mange alternativ.
Sitter for øyeblikket å koser meg med O-P Andersen, jordbær og blogg. Har ikke nok å gjøre for tiden? Kyss katta (trur jeg lærte det uttrykket av min kjære morfar:) ), tru meg, det er MER enn nok. Å flytte, søke på jobb, være elsker, være venninne, være familiemedlem etc tar litt tid. Men noen synes kanskje at de to siste ikke er merkbare.... Vel jeg flytter for tiden. Flytter hjem faktisk. Synes det er å bruke ganske mye tid på venner og familie, for tenk! Jeg kan faktisk treffe dere oftere enn en gang hvert jubelår når jeg kommer hjem.
Satt å rydda gjennom 4 år med studier i dag, og det er utrolig mye nyttig og ikke nyttig som dukker opp. Body Movement & Culture? WTF? Kast. Diverse fagartikler, lagre. Diverse fra praksis, vel... en vet faktisk aldri, plutselig har en nytte av gamle anamnesemaler... Jeg innrømmer det, jeg er elendig til å kaste ark. Papir har en spesiell betydning for meg, vet ikke hvorfor, det er evig, nope, men det varer lenge, ja, det gir muligheter (du skal få en dag i mårrå som rein og ubrukt står med blanke ark og farjestifter tel)....
Det er vel det siste jeg håper på. Hørte her en dag da jeg fortalte jeg skulle flytte hjem at det ikke finnes bedre motivasjon for å finne en jobb enn å flytte hjem. Viste ikke helt hva jeg skulle svare. Jo, jeg gleder meg til å flytte hjem og bruke jenterommet som søkebase/kontor, men fanden hell. JEG VIL HA EN JOBB! Og jeg vil klare meg selv, komme hjem oftere enn jeg har hatt mulighet til når jeg har bodd i Trondheim og NYTE hjembesøkene så til de grader. Og ja, jeg har hørt det mange ganger i positiv og negativ forstand, jeg er egenrådig, jeg vil ha ting på min måte osv. Men er ikke det bra da? At en har egne meninger, vil klare seg selv, vil finne alternative måter å løse ting på, stole på seg selv osv?
Og en anna ting med papir, har ofte drømt om å bli fotograf. Finnes ikke god for øyeblikket, jeg vet det, men gud hvor artig det hadde vært å levd av foto. Sitter ofte å leker med kameraet uten egentlig å gjøre noe fornuftig, en gutteting egentlig (en ny duppeditt? YES!), og når bildene kommer inn på pcen..... redigere redigere redigere (reine pompel og pilt leksa her), det er så gøy :)
Men nok om det.
Me prekast i morra, når PMS'en er mindre utagerende...
Kommer tilbake til jobbsøkinga i morra=)
Sitter for øyeblikket å koser meg med O-P Andersen, jordbær og blogg. Har ikke nok å gjøre for tiden? Kyss katta (trur jeg lærte det uttrykket av min kjære morfar:) ), tru meg, det er MER enn nok. Å flytte, søke på jobb, være elsker, være venninne, være familiemedlem etc tar litt tid. Men noen synes kanskje at de to siste ikke er merkbare.... Vel jeg flytter for tiden. Flytter hjem faktisk. Synes det er å bruke ganske mye tid på venner og familie, for tenk! Jeg kan faktisk treffe dere oftere enn en gang hvert jubelår når jeg kommer hjem.
Satt å rydda gjennom 4 år med studier i dag, og det er utrolig mye nyttig og ikke nyttig som dukker opp. Body Movement & Culture? WTF? Kast. Diverse fagartikler, lagre. Diverse fra praksis, vel... en vet faktisk aldri, plutselig har en nytte av gamle anamnesemaler... Jeg innrømmer det, jeg er elendig til å kaste ark. Papir har en spesiell betydning for meg, vet ikke hvorfor, det er evig, nope, men det varer lenge, ja, det gir muligheter (du skal få en dag i mårrå som rein og ubrukt står med blanke ark og farjestifter tel)....
Det er vel det siste jeg håper på. Hørte her en dag da jeg fortalte jeg skulle flytte hjem at det ikke finnes bedre motivasjon for å finne en jobb enn å flytte hjem. Viste ikke helt hva jeg skulle svare. Jo, jeg gleder meg til å flytte hjem og bruke jenterommet som søkebase/kontor, men fanden hell. JEG VIL HA EN JOBB! Og jeg vil klare meg selv, komme hjem oftere enn jeg har hatt mulighet til når jeg har bodd i Trondheim og NYTE hjembesøkene så til de grader. Og ja, jeg har hørt det mange ganger i positiv og negativ forstand, jeg er egenrådig, jeg vil ha ting på min måte osv. Men er ikke det bra da? At en har egne meninger, vil klare seg selv, vil finne alternative måter å løse ting på, stole på seg selv osv?
Og en anna ting med papir, har ofte drømt om å bli fotograf. Finnes ikke god for øyeblikket, jeg vet det, men gud hvor artig det hadde vært å levd av foto. Sitter ofte å leker med kameraet uten egentlig å gjøre noe fornuftig, en gutteting egentlig (en ny duppeditt? YES!), og når bildene kommer inn på pcen..... redigere redigere redigere (reine pompel og pilt leksa her), det er så gøy :)
Men nok om det.
Me prekast i morra, når PMS'en er mindre utagerende...
Kommer tilbake til jobbsøkinga i morra=)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
