Pstereo 2010, slik jeg opplevde den :)

Forrige innlegg var vel egentlig det eneste negative jeg hadde å si om Pstereo 2010. Resten var utrolig bra!
Jeg tilbrakte to kvelder på gressbakkene på Marinen sammen med to supre jenter. Vi pilsa, flytta oss når folk spydde ned gressbakken rett bak oss (jeg fikk det faktisk ikke med meg, ble bare plutselig mana opp på beina og halt bort), jeg fikk mange aha-opplevelser i sceneshow og musikk, vi frøys råva ta oss, varma oss innendørs når vi kunne og svevde gjennom et hektisk og bra konsertprogram.

Mari og Per Olav, jeg håper så inderlig dere får se Robyn live noen gang. For et sceneshow, for en dame og for et publikum. Det var ganske magisk å se den lille dama på den store scena, lysshowet som lyste opp hele publikum og erverdige Gløshaugen rett over elva med månen hengendes over. Robyn, liten og stor, sårbar og sterk, leken og med et scenetekke få kan skryte av.
Fikk høre at jeg gliste som en idiot lenge etter at konserten var over. Og jeg skulle så utrolig gjerne hatt kameraet der, det var jo rene drømmen å ta bilder av. Lys som sugde deg inn på scena, for å så kaste deg bakover, leke med deg og slippe tak igjen.
Som Trine (nesten) sa, når du ikke klarer å rive øya vekk fra scenen en eneste gang, da er det en minneverdig og bra konsert. Begynner man derimot å se på andre ting, så er det kanskje ikke det helt store.
Denne konserten var definitivt i første kategori :)

Jeg kommer tilbake neste år, garantert, med mindre jeg er et helt anna sted i verden c",)