Bilder!

Da har jeg endelig fiksa ei bildeside på nett:)

http://www.flickr.com/photos/shaslie/

Så får me sjå om den linken funkerer da.

She is BACK (in black)

Jepp, det tok jaggu tid, men jeg er tilbake. Hvorfor det lange avbrekket? Gudene vet, og siden jeg aldri prater med dem blir jeg vel heller aldri å få vite det. Kan tenke meg frem til mange mulige medkomponenter da. Blant annet siste eksamen, sommerjobben, turnusjobben, pirbadetjobben, trening, foto, sosialt liv?, regn i 8 uker i strekk (blir noget deppa av det, selv om en ikke vil innrømme det) med mer.

Det har vært hektisk siden siste eksamen og rett før siste eksamen flytta jeg jo for meg selv. Eksamenståka husker jeg ikke, bare resultatet som ikke kunne blitt bedre. Et par turer hjem pga konserter hadde jeg jo i sommer. Og tusen takk til Per Olav som så villig tok over billett til ACDC, det var en fornøyelse å være der sammen med deg:)

Sommerjobben er et kapittel for seg selv. Hjemmetjenesten skal en virkelig ikke spøke med! Se for deg en arbeidsliste (estimert) på 5 timer som skal gjøres på 4 timer. Og i den lista er ikke kjøretid mellom brukerne iberegna... For å si det mildt så har jeg blitt en aggressiv sjåfør av den jobben, en kødder ikke med Stine i kommunebil! I begynnelsen så har en ikke peiling på hvor den og den gata er, kartbok er kjekt, men det tar tid når 3 veier heter det samme..... Og plutselig kommer en til en bruker som har kollapsa. Hva gjør en da? 1: Ring dagens leder og spør om hjelp. 2: Ring evt ambulanse. 3: Ring alle de andre som er på jobb og fordel resten av sine egne brukere til dem (og ja, de har mer enn nok fra før de også). 4: Ta den tiden det tar, glem sola som skinner ute, og glem å bli ferdig i rett tid i dag.

Nok om det. Har jo nå begynt i turnusjobben på St Olavs. Jobber på Nevro vest nevrologisk avd (ble det rett Rita? Er nev.intensiven og nev.kirurgen inkludert i nevrologisk? Eller var det nevrologen som var korrekt term for den som løper mellom alle avd? Blir ikke klok på dette jeg). For det er slik det er. Jeg er den som løper mellom etasjene og alle avdelingene på nevrologisk? avd. Og det er mye å sette seg inn i! Har brukt 2 måneder bare på å komme inn i ting og prøve å ikke løpe rundt som en hodeløs kylling. Det begynner heldigvis å letne nå, tåka er ikke fullt så tykk lengre. Jeg trives utrolig godt der jeg er. Trur faktisk ikke jeg kunne havna på et bedre sted. Folkene er smarte, snille, kakemonstre alle mann, de deler av kunnskapen og gir meg gode utfordringer hele veien.

Har også en kollega eller to som har sykla den store styrkeprøven også, og dette er jo kjekt for en som vil prøve seg i 2010. For det har seg slik at Stine gir seg selv en utfordring hver gang venstre kne har vært under kniven. Og denne gangen ble det den store styrkeprøven. Galskap? Ja, så absolutt. Kommer jeg til å angre når jeg peser mot Oslo neste år? JA. Men nå har jeg engang bestemt meg, og da blir det slik. Planen er å sykle med NTNUi, får bare håpe jeg får medlemskap. Og skulle jeg ikke få det sykler jeg lell. Men jeg kommer ikke til å reklamere for NTNUi via den felleskjøpfarga drakta hvis jeg ikke får medlemskap, der går det virkelig ei grense!

Med 3 jobber i skjorteerme (St Olavs, Pirbadet og Hjemmetjenesten), trening til den store styrkeprøven, foto og sosialt liv har en jaggu nok å gjøre. Så da blir det vanvittig godt med en tur til Nicaragua i januar:) Gleder meg vilt til å ligge i hengekøye og være uintelligent, gå vulkaner og slenge seg rundt i jungelen.

Har ikke så veldig mye mer å oppdatere. Bortsett fra noen bilder jeg med glede legger ut. Hadde egentlig tenkt å ha et prosjekt, med nattfoto i Bartebyen, men med 8 uker i strekk med regn, så har det blitt noeget utsatt. Kanskje blir det nu, eller gjøre om prosjektet til Vinter i Trondheim.

Uansett, har i det siste prøvd meg som konsertfotograf, Ladestien jeg testet samt en natt på Dora. Enjoy! Skal foresten lage ei fotoside på nett, legger ut link når det er fiksa:)

Turnusfysioterapeut!

Kjære vene, jeg har vært med på mye intensivt i mitt liv, men denne uka tar kaka! Klinikk-eksamen er nå over og det gikk på livet løs. Realiteten slår deg mitt i fjeset når en ser folk i klassen som er likbleike og klamrer seg fast til andre i frykt for at gravitasjonen skal miste sitt grep om dem........... Og mennesker som løper rundt, snøvler som fylliker og sjangler, ikke minst. Det er tre år på HiST som skal oppsummeres på 24 timer, og det er fanden ikke lite! Vi har anatomi, fysiologi, sykdomslære, tiltak, div samfunnsfag, psykologi+++. 24 timer blir plutselig veldig lite.
Ett av minnene som har brent seg fast er en halvfull Stine som ligger i fosterstilling på gulvet hjemme i leiligheten og kikker frustrert opp på en pc hvor journalen som skal leveres dagen derpå lyser olmt imot henne (jadda, å snakke om seg selv på den måten kan tyde på galskap, og jeg benekter det ikke!). Noget selvsentrert kanskje, jeg har mer på lager. En fnisete Kristine som sier følgende; å tafse på låret til en 19-år gammel gutt, herregud, jeg føler meg som en gammel gris! og mye mye mer.....
Det har vært en artig uke, en slitsom uke, en uke preget av humørsvingninger osv. Jeg er nødt for å takke mine kjære medelever for at jeg og alle andre har overlevd denne uka. Aldri har jeg sett så mange folk stille opp for hverandre. Det har ikke vært nei i noens munn, alle har delt generøst av den kunnskapen de har. Alle har gitt gode betryggende ord, trøstet og oppmuntret og puffet alle andre i riktig retning:)
Klinikk-eksamen er nå over, og så og si alle kan si en er ferdig med fysioterapistudiet på HiST. Vi skal riktignok tilbake på turnus-seminar, men hvis noen ser at jeg plasserer mine bein der etter den 16. juni (med unntak av turnus-seminaret), så er dere velkomne til å slå livsshiten ut av meg med et balltre.

Føreksamenkrampetrekning!

Da er det faktisk siste ettermiddag før klinikkeksamen skal sette noen uslettelige spor i kropp og sjel. I morgen braker det løs, og det er vel ikke til å stikke under en stol at det er mange fenomener i sving. For å nevne noe har vi ukontrollert grining, fosterstilling, muskelknuter og triggerpunkter i hytt og vær, resignasjon, likegyldighet, jeg-kan-alt-følelsen (som straks erstattes med jeg-kan-ingenting-følelsen), også har vi den GODE følelsen av å straks være ferdig med HiST (forhåpentligvis), og skulle jeg noensinne finne på å sette mine ben der igjen etter den 16. juni så VÆRSÅSNILL hent et balltre og slå livshiten ut av meg!

Vet ikke helt hvor smart det var med en tur på fylla i går, men det var vanvittig artig å tilbringe kvelden med ei super jente og pilse til det tøyt ut av øra. (Egentlig et artig utrykk "til det tyter ut av øra", hvis det skulle skje i virkeligheten hadde jeg blitt temmelig skremt!). Og i kveld blir det middag ute på byen med FYSIO-styret, som en liten takk for i år og som en klapp på skuldra til oss selv:)

Bestemor, jeg lover å ringe med en gang klinikk-eksamen er over!

Prekast

Tjohei!

Hmm, glemte vel å nevne min nye adr sist jeg skrev, men det er vel av en god grunn: Ring eller send en melding hvis du trenger den! :P

Ellers så sitter jeg å studerer utsikten fra den nye leiligheten før jeg skal på trening. Og den nye utsikten innebærer industri, metall, og det er nå gardiner i hus så jeg slipper å gjemme meg bak ACDC-plakat når jeg står opp om morran. Det er atskillig mer utsikt fra denne leiligheten enn den forrige, her ser jeg for det første ikke inn i en fordømt husvegg, her er det faktisk grønt gras, industri og folk utenfor. Ikke det at industri er så mye å skryte av, hvem ville vel ikke hatt utsikt til fjorden eller det åpne hav (eller for de mest fanatiske... Mjøsa:P). Uansett, trives vanvittig bra i den nye leiligheta, jeg kan gjøre hva jeg vil! Dæven, det er en stund siden, en øl om eftan føles ikke så ille lenger, og en kan rangle ute til en ikke vet hva en rangla etter lenger og komme hjem uten å få spm stilt.

Hva som skjer videre er jo alltid spennende, men kan det alltid planlegges? NEI, så absolutt ikke. Neste uke er det siste eksamen på mange herrens år, forhåpentligvis, og det er lite en kan gjøre med det. Er jeg stressa? nope, skjønner ikke helt hva det er å stresse for, hvis en ikke kan noe etter tre år på skola så er det begrensa hva en lærer på fire uker. Seff, jeg stiller opp når folk ligger i fosterstilling og pankikkerer over en lav terskel, men herre.... Ta det med ro folkens, går det dårlig har en konte eller en kan ta en ny eksamen ved neste ordinære. Ja, det er kjedelig, men livet kan ikke planlegges. Livet er urettferdig, lær og lev med det.

Kan ikke nekte for at jeg muligens ligger i fosterstilling om en uke, men det får en ta når det kommer.

Bah, trening, snakes!

Oppdatering med stor O!

Heihå=)
Det har skjedd en hel del siden sist, husker muligens ikke alt, but here it comes...
Har fått begrunnelse for siste eksamenskarakter, og la meg si det på en pen måte; JEG ER GLAD JEG ER FERDIG MED HIST OM IKKE SÅ ALT FOR LENGE!
Så til ting det er artigere å skrive om:) Vi har feiret nasjonaldagen, og for min del ble det "fjelltur" til Geitfjellet, der jeg hørte en "sanger" (hørtes ut som Donald Duck på helium) i litt over 2 timer, god underholdning, jeg lo så jeg grein hele tiden:P Hvorfor fjelltur? Hva er bedre enn fri norsk natur på nasjonaldagen? Sol på nesen, fugler som skvattrer og et lett drag i vinden, anbefales. Etter det ble det en bedre middag med Bjørnar og Wara.

Så har det vært Trondheimrockfestival, jeg er så vederstyggelig glad for at jeg dro på det, Europe og Whitesnake er herligt å høre på! Skal ikke skryte av lyden på Trondheim Torg, men gutta gjorde det så absolutt verdt å høre på. Eneste jeg kan klage på er alt for få toaletter og Dahls øl som eneste brukanes alternativ. Været var strålende, litt kaldt utover kvelden, men enkelte og folkemengden kompenserte for det. Bare synd jeg aldri kom meg på Jørn på fredagskvelden, håper det kommer flere anledninger etterhvert.
En del bowling sammen med Bjørnar, Wara, Silje og Ørjan har det også blitt, en kveld gikk det veldig bra (kom meg faktisk over 100:P), men en anna kveld så kom jeg knapt over 50 (noen som sa berg- og dal-bane?).
Og en anbefaling til alle kvinnfolk som trenger noe snasent å se på, dra på kino og se X-Men!!

Og nå til den store finalen, FLYTTING! Lever i skrivende stund i komplett kaos, men det er jaggu artig. Litt panikk om morran når en innser at industrien i nærheten har fritt innsyn til stua/soverommet (hva er vel bedre å gjemme seg bak enn en plakat meg ACDC?), og søppelsekker og banankasser over hele gulvet, først nå kan jeg gå fritt uten fare for å snuble. Kan ikke få sagt det sterkt nok hvor godt det er å bli "ferdig" med flyttinga, har tenkt på det så lenge nå at jeg ikke har vært klar i topplokket siden Påske. 20 tanker i hodet på en gang er leit å holde styr på. Skal legge ut noen bilder av det endelige resultatet om ikke så mange dager:)

Chicago neste uke med Trine og Pauline blir supert, skal komme med "terningkast" om en ukes tid!

Me talast:-D

One down one to go:)

Da var nest siste eksamen unnagjort. Skal ikke skryte av resultatet, men nu er jeg ferdig med enkelte tanter jeg ikke ønsker å møte igjen, good shit happens at the same time as bad shit happens.
Siste eksamen er Klinikk-Eksamen, og den kommer sikkert til å skremme vette ta meg om 4 uker, men ikke nå. Er overraskende rolig og ustressa inntil videre. Kanskje fordi jeg og de herlige jentene jeg jobber med har oppdaga at vi ikke er så blåst som vi trudde. Vi husker faktisk vanvittig mye nyttig fra de siste åra, en må bare grave dypt til tider for å komme på det.
Frem til den 12 juni kommer jeg nok til å ha elendig fysio-humor, får håpe folk overlever det. Å kunne mye om kropp har sine fordeler og ulemper for å si det mildt (spes når det kommer til humoren har det sine ulemper når en begynner å bli sliten og ukonsentrert...).
Ellers skjer det ikke så mye her for tiden. Venter på å flytte ut på Lade, soler meg når sola er i godt humør (har blitt temmelig brent en gang allerede), trener, har finni noen karer å sykle Trondheim-Oslo 2010 med, leker med tanken om å begynne med bueskyting igjen, drømmer om Trollstigen fjell morgenbad og FRI og tar livet med ro.
Den 23. mai har jeg tenkt meg på konsert på Torget i Bartebyen (Europe og Whitesnake). Bare synd det er så få jeg kjenner som har annledning eller interesse av å gå dit >.< Men jeg kan alltids gå aleine og låne noen sterke skuldre å sitte på å jeg!

Prekast! Tatam c",)

Vår, 50-årslag og ny leilighet:-D

Da er det dags for en liten oppdatering igjen. Den siste uka har jeg stort sett jobbet med et prosjekt som handler om Menn og Kreft. En viktig ting å sette søkelyset på da kreftdødeligheten blant eldre menn har steget de siste tiårene, mens yngre menn og kvinner "står på stede hvil". Våres undring er hvorfor menn ikke klarer å dra råva si til legen tidligere enn det de gjør.....

Ellers så prøver våren å bryte igjennom her i Trheim. I sola er det varmt og godt, så utepils og grilling er fullt mulig:) Men for studentene som gjerne vil bestå de to siste eksamene dette siste året på fysioterapi i Bartebyen er det vel litt begrensa hvor mange utepils en kan ta de neste ukene frem til 12 juni:( MEN den 15 juni braker sommerferien løs med ACDC-konsert i Oslo (hvis noen skulle ha lyst på en billett så har jeg en ekstra). Etter det blir det sommerjobb i Trheim, soling forhåpentligvis, øl og sommerkos.

Jeg har endelig funnet meg en ny leilighet. Roger er så snill og hjelper alle kvinner i bolignød^^ Jeg skal leie hybelleiligheten han leier ut på Lade når hu som bor der nå flytter ut. Gleder meg vannvittig til å flytte dit, skal bli godt å få et eget sted å bo. Litt rart å dele leilighet med en kompis som jeg gjør nå. Det blir vel i overgangen mai-juni at jeg flytter slik jeg forsto det i dag.

Senere i dag skal jeg ta turen hjemover for å feire 50-årsdagen til min kjære mor. Det blir nok hæla i taket og tenna i tapeten tenker jeg:P Eller kanskje ikke.... Uansett så blir det moro:)

Prekast!

God samvittighet ja=)

Da har jeg gjort årets gode gjerning. Jeg har gått med bøsse for Lions og Den Røde Fjær Aksjonen i dag! Det hadde kanskje ikke så mange trudd nei:P
Men det gjorde jeg altså. Et fint formål for innsamlingsaksjonen også; Et mestringssenter/rehabiliteringsenter for blinde og svaksynte i Hurdal trenger et nybygg slik at de kan ta i mot flere trengende. Så hvis noen ikke har hatt en bøssebærer på døra i dag eller angrer på at de ikke ga noen slanter når de sto der, så er det bare å sjekke nettet og finne et kontonummer. Det koster ikke mye for en murstein eller to så kom igjen!

Påskeoppdatering!

Oi, litt uryddig bildeinnsetting, har ikke helt kontroll på dessa funksjona, men pytt sann!

Hva har skjedd de siste ukene?

Jo, det ble arrangert en fotballturnering for Fysiostudenter på Dora den 28 mars. Dette var kjempeartig (bra tiltak Anneli!). Det ble brassespark, mange mål, artige målfeiringer, premieringer og en fin dag. De som hadde anledning hadde tilbud om champagnefrokost før turneringen og fest etter=) Desverre så har jeg ikke noen gode bilder fra turneringen da lyssetting i hallen var så som så:S

Den første helga i påska var jeg, Therese, Buster, Thereses utvalgte, Terje og noen kompiser av Terje på hytta til Kjell. Som dere ser på bildene var det slettes ikke vondt å være der. Sola strålte fra skyfri himmel, kara satt i bar overkropp det meste av lørdagen, snøen var råtten som fy, luftgeværet ble prøvd, noe gøy i glasset var det hele tiden og snacksen tøt ut øra på oss til slutt. Skia ble kun brukt fra parkeringsplassen til hytta (hele 2oom), så man kan si vi omfavnet det late og glade liv mens vi var der.

Senere i påsken besøkte jeg Nina i Oslo. Vi beundret Frognerleiligheten, lagde en bedre middag og koste oss noen timer på bar. Litt shopping i Tigerstaden ble det også, ikke noe overveldende, men det forstår de fleste som lever på pæng fra Lånekassa.

Påska har stort sett vært en lat affære i år. Hyttetur, Oslotur, film med Tessa og Ida-Lill, besøk hos besteforeldra, middag med venner fra videregående og en fuktig tur på "byen" i kveld.

Helt på latsiden har jeg foresten ikke liggi, noen joggeturer har det blitt. Kneet oppfører seg eksemplarisk så lenge jeg ikke løper i nedoverbakker=)

Oppdatering=)

Vel, hva har skjedd siden sist?
Jooo, har finni ut at det tar Mikrobryggeriet ca 15 min for å lage en Stout, men det er verdt det! Hadde en god kveld der med Bjørnar og Wara sist fredag, ble ganske mye mørkt øl den kvelden, 4 liter for å være nøyaktig, pluss noen glass whisky.
Jeg har operert venstre kne for andre gang på 6 år. Denne gangen var det "bare" menisken som skulle til pers, og den fikk gjennomgå! Før operasjonen sa kirurgen at han skulle fjerne litt i forkant på menisken. Men når jeg våkna opp etter operasjonen så sa han at den var så lurven at han fjerna så og si hele shiten. Den hadde løsna i det fremre festet, og det var en lang langsgående sprekk i den. Så nå har jeg bare det lille som er festa i det bakre festet og det som ligger mot leddkapselen igjen. Artig, når jeg er 50-60 år kan det være at jeg joiner protesegjengen.....
Ellers så arrangeres det en mindre seriøs fotballturnering for fysioterapeutstudenter og fysiolærere på førstkommende lørdag :-D Det hele skjer på Dora, og dere skal ikke se bortifra at det bare blir tull og fanteri. Jeg skal være med i supporter/medic-gjengen, og ta en del bilder. Skal ikke se bortfra at jeg har en sterk en på innerlomma å spandere bort^^

Prekast=)

!Er dama seriøs?

Herrejemeni, her går jeg rundt og lever som student, og har 6000kr i måneden å rutte med. Det skal dekke mat, regninger, fritidsaktiviteter og moro.
Så leser jeg i Dagbladet om ei dame som i skillsmisseoppgjøret (som selvfølgelig har havna i retten, det er jo tross alt USA) krever 100 millioner dollar.
Denne dama forlanger 340 000 i UKA for å opprettholde den bortskjemte livsstilen hun har per dags dato!?! Har hun noen gang beveget seg utenfor sin bortskjemte verden og sett hvordan en gjennomsnittsperson har det?
Jeg inviterer a gladlig hjem til meg så kan a se hvordan man kan klare seg med lite penger. Men hadde hun tenkt seg om da? Neppe.
Hvis man er så knytta til penger er en nødt for å ha et alvorlig problem. Hva med alle de små gleder her i livet som penger ikke kan skaffe?

Artige ting på skoleveien

Det nederste var noe av det første jeg la merke til når jeg gikk ut døra i dag. Stakkars Hjallis får gjennomgå året rundt. Han tegnes på, han males i tide og utide, russen slenger fra seg det de måtte ha til overs av russeklær på ham osv. Kan tenke med Olav Trygvasson er veeeldig fornøyd med sin plass høyt over bakken midt på torget der ingen kan nå ham:P

Bildet i midten er av en eller anna innretning de har uten for Folkebiblioteket ved Frimurerlosjen. Den blinker med mange ord og uttrykk heile dagen. Har virkelig ikke peiling på hvorfor den står der, men det er sikkert folket som skal opplyses............

Det øverste bildet var det siste jeg tok på veien opp mot skolen i dag. Synes det er litt artig med denne enslige plakaten og ALLE stiftene som vitner om alle de plakatene som har blitt hengt opp en gang i sin tid. Plakater som har opplyst folket som passerer om spennende ting som skal skje i byen, alle budskapene som har blitt spredd og all provokasjonen plakatene kan ha sørget for.

Da er første bilde på bloggen offesielt :-D
Man trenger ikke mer enn tre lys, et mørkt bord og et mørkt rom for å skape litt stemning. Og litt hyggelig stemning trengte jeg denne dagen.
Jeg nevnte i første innlegg på denne bloggen at min historie så langt vil komme i små drypp videre utover. Og her er et av de dryppene.

Det er langt fra alt som trengs å nevnes fra et liv. Det er mye dank en gjør i løpet av et liv som kun er det, dank, og det er svært lite interessant. Men med tiden er det også mange hendelser, historier og lysglimt som er noe mer enn tidsfordriv. Det er noe en husker spesielt. Noe som utpeker seg på godt og vondt. Noe som farger hverdagen og gjør det verdt å leve. Det er disse glimtene jeg er så glad i. Jeg trenger ikke en stor hendelse. MAN SKAL GLEDE SEG OVER DE SMÅ TING!

Det jeg ville fortelle er dette.
Den dagen jeg tok dette bildet hadde legen min her i Tr.Heim ringt meg for å gi meg svarene på noen MRI-bilder jeg tok av venstre kne i begynnelsen av januar. Han trudde meg ikke når jeg var hos ham for å få henvisning til MRI, men han var ikke så bråkjekk når han ringte med resultatene, som i følge ham ikke skulle vise noe annet enn et normalt kne.
For de viste nemlig noe annet enn et normalt kne. Det viste seg at jeg har en såkalt "bøtte-hank-ruptur" i den mediale menisken. Og han skulle sende henvisning for operasjon dagen etter.
Jaja tenker noen. En liten meniskoperasjon kan da umulig bety så mye. Nei, det gjør ikke det nå. Men det gjorde det første gang jeg opererte den da jeg var 16 år.
Når jeg var 15 og ennå spilte forball, skulle laget våres ha en fille-turnering på tampen av sesongen. Gresset var for langt, men bulldozer som jeg var lot jeg ikke dette stoppe meg i min jobb som høyre beck.
Da jeg skulle sette en fandenivolsk takling på en motstander var jeg så heldig at jeg vred kneet mitt noe hinsides. Det smalt høyt og klart tre ganger, og det ble mer eller mindre svart. Så vondt har jeg aldri hatt verken før eller siden (nei, jeg har ikke barn). Jeg hadde så vondt at jeg holdt på å slå til min beste beste venninne fordi jeg var så fyllt med adrenalin. Hun spurte bare om det gikk bra...........
Disse tre smellene viste seg med tiden å være et benbrudd, et stk røket fremre korsbånd og en medial menisk som var delt i to. Jadda, 15 år og 5% invalid i følge forsikringen. Fikk en pen sum i erstatning som trøst da.
Men den idretten jeg likte aller best, og som jeg 7 år etter fremdeles savner, måtte jeg slutte med.
Korsbåndet og menisken ble operert da jeg var 16, og nå skal den helsikkes menisken opereres på nytt.
Det er derfor jeg trengte litt steming. Det kneet har hindret meg i å spille mer fotball (men jeg oppdaget sykling), jeg takket nei til plass på Befalskole pga av det kneet (herre som jeg har angret på den kampen, for det å måtte takke nei til Befalskole får meg fremdeles til å grine) og nå skal jeg atter humpe rundt på krykker. Påskeferie på fjellet uten fylleaking, skigåing og basing i snøen blir ikke det samme.

Det eneste jeg er glad for når det gjelder den skaden jeg fikk som 15åring, og som plager meg den dag i dag, er at det gikk utover meg og ikke henne jeg skulle takle. For en slik skade på en annen forvoldet av meg, det ville ikke samvittigheten min klart.

Så er snart nok en praksisepoke over...

Ja, det er utrolig hvor fort en praksisperiode på 8 uker kan gå. Den 19. januar klokken 0830 ringte jeg Erlend for å spørre om han var fremme på Valøyveien 12, og hvis han var der, om han kunne være så snill og forklare meg veien. Det er utrolig hvor gode og dårlige kartene fra gulesider.no kan være.
Når jeg kom frem møtte jeg tre utrolige personer. Ikke nok med at de får to nye "kollegaer" som skal komme med en god kake eller noe anna godt om 8 uker for å bestå praksis. Men de får også to nye "kollegaer" som de har ansvar for, skal komme med gode svar til, ha gode tips til og snakke med og veilede når vi har det som værst (eller best).
Selvfølgelig skal vi gi noe tilbake; vi skal spørre gode spørsmål som får våre veiledere til å tenke, kanskje har vi ny oppdatert kunnskap, kanskje kanskje.
For å være ærlig, jeg følte meg som en nybegynner og idiot når jeg kom ut i praksis. Det var så lenge siden jeg hadde hatt en ekte pasient, tatt en anamnese, gjort en undersøkelse og kommet med tiltak (tusen takk til HiST for det).
Det må være utrolig spennende å få studenter til arbeidsplassen. Er man heldig får man flinke, selvstendige, nysgjerrige og selvdrevende studenter. Er man uheldig får man det motsatte.
Med tanke på at veiledere og andre kollegaer skal gjøre sin jobb som vanlig og samtidig ha to studenter som krever tid og veiledning, så bør vi virkelig gi noe tilbake (og ikke bare i form av kake og det andre jeg nevnte).
De bør få en utrolig takk og et stort kyss på pannebrasken for den jobben de gjør. De tar oss med, svarer på spørsmål i hytt og pine, de bruker tid på å lese gjennom journaler, de bruker sin egen fritid til å hjelpe en student som har hatt et tøft møte med en bruker, tid de sikkert ville brukt på sin ektefelle eller barn. De får ikke en dau shit tilbake untatt veldig takknemlige studenter som føler seg veldig priviligert. Studenter som har fått velge og vrake i ventelista og brynt seg på vanskelige kasuser slik at de en dag kan si med stolthet i stemmen at "dette mestrer jeg", "jeg føler meg klar til å kunne gjøre dette uten hjelp!" osv.

Det er så mye mer jeg kunne sagt, men med to øl innabors, vaffeljernet på full guffe, en film som surrer i bakgrunn og en seng som roper navnet ditt så søtt at en kun ønsker å la seg omfavne av den, så sier jeg takk for meg. Marie, Tor og Tove, dere er gull verdt. Det samme er alle andre fysio- og ergoterapeuter jeg har møtt på Valøyveien 12.

I alle dager!

Jepp, da var jeg her også. Hva mener jeg med her også, vel.. har en tulleblogg på myspace.com/mybubblemyhead også, mest for å sjekke hva div band jeg er fan av driver med.
Purpose, vel, har planer om å gjøre hobbyfotograf ut av meg, så hvorfor ikke ha et sted jeg legger ut bilder? Og skrive om alle frustrasjoner og gleder rundt det å ta bilder.
Ellers skjer det mye og ikke fullt så mye i livet ellers. Jeg studerer jo fysioterapi i Trondheim med mer eller mindre hell (er faktisk snart ferdig, bare to eksamner igjen samt et turnusår før jeg er ferdig). Jeg har noen fantastiske venner spredt rundt i Norges Rike, og snart skal jeg på hyttetur med tre av de, om jeg kommer edrulig og helskinna hjem fra den turen blir det spennende å se. Siden jeg så smått har begynt kan jeg jo fortelle om meg selv; Jeg er 21 år (blir 22 om noen måneder) og av kjønnet hunnkjøn (de som kan blø i en uke uten å dø). Hele mitt liv frem til jeg ble student i Trondheim har jeg bodd i Akershus, midt på et jorde (eller i en grøft som gamlenaboen kalte det). Mine foreldre og to eldre søstre har tilbragt mange sommre i Stavern i en campingvogn der. Har også hatt noen vinter- og påskeferier på hytta til gamlenaboen. Og gamlenaboen min er far til Tessa, som er min beste venninne gjennom alle de år jeg kan huske. Syden ja, man er vel ikke en god nordmann hvis en ikke har hatt noen turer til Syden, så det har blitt noen turer til dette underlige landet Syden hvor en drar seg i solen, gjør livet til et helvete for de innfødte og drikker mer enn en strengt tatt tåler. På videregående gikk jeg allmenne fag siden jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre ta meg (neida, generell studiekompetanse skal en ikke tulle med). Oppgjennom årene har jeg treft mange fantastiske jenter som jeg stolt kan si er mine venninner. De har jeg treft via jobb på ICA, skole og idrett. Idretten har gitt meg mange gleder og en stor sorg (et kne til salgs anyone??). Riding, fotball, friidrett og sykling er det jeg har likt best. Har også likt å ri uendelig mange rare gamper rundt om i bygda=) Dette blir like rotete som jeg fryktet, og jeg ønsker meg et rettskrivingsprogram>.< Trur jeg heller kommer med små drypp fra min jomfrulige oppvekst (eller the reckless life, ja det finnes selv om enkelte kanskje ikke trur eller vil vite det).