Turnusfysioterapeut!

Kjære vene, jeg har vært med på mye intensivt i mitt liv, men denne uka tar kaka! Klinikk-eksamen er nå over og det gikk på livet løs. Realiteten slår deg mitt i fjeset når en ser folk i klassen som er likbleike og klamrer seg fast til andre i frykt for at gravitasjonen skal miste sitt grep om dem........... Og mennesker som løper rundt, snøvler som fylliker og sjangler, ikke minst. Det er tre år på HiST som skal oppsummeres på 24 timer, og det er fanden ikke lite! Vi har anatomi, fysiologi, sykdomslære, tiltak, div samfunnsfag, psykologi+++. 24 timer blir plutselig veldig lite.
Ett av minnene som har brent seg fast er en halvfull Stine som ligger i fosterstilling på gulvet hjemme i leiligheten og kikker frustrert opp på en pc hvor journalen som skal leveres dagen derpå lyser olmt imot henne (jadda, å snakke om seg selv på den måten kan tyde på galskap, og jeg benekter det ikke!). Noget selvsentrert kanskje, jeg har mer på lager. En fnisete Kristine som sier følgende; å tafse på låret til en 19-år gammel gutt, herregud, jeg føler meg som en gammel gris! og mye mye mer.....
Det har vært en artig uke, en slitsom uke, en uke preget av humørsvingninger osv. Jeg er nødt for å takke mine kjære medelever for at jeg og alle andre har overlevd denne uka. Aldri har jeg sett så mange folk stille opp for hverandre. Det har ikke vært nei i noens munn, alle har delt generøst av den kunnskapen de har. Alle har gitt gode betryggende ord, trøstet og oppmuntret og puffet alle andre i riktig retning:)
Klinikk-eksamen er nå over, og så og si alle kan si en er ferdig med fysioterapistudiet på HiST. Vi skal riktignok tilbake på turnus-seminar, men hvis noen ser at jeg plasserer mine bein der etter den 16. juni (med unntak av turnus-seminaret), så er dere velkomne til å slå livsshiten ut av meg med et balltre.