Da er det faktisk siste ettermiddag før klinikkeksamen skal sette noen uslettelige spor i kropp og sjel. I morgen braker det løs, og det er vel ikke til å stikke under en stol at det er mange fenomener i sving. For å nevne noe har vi ukontrollert grining, fosterstilling, muskelknuter og triggerpunkter i hytt og vær, resignasjon, likegyldighet, jeg-kan-alt-følelsen (som straks erstattes med jeg-kan-ingenting-følelsen), også har vi den GODE følelsen av å straks være ferdig med HiST (forhåpentligvis), og skulle jeg noensinne finne på å sette mine ben der igjen etter den 16. juni så VÆRSÅSNILL hent et balltre og slå livshiten ut av meg!
Vet ikke helt hvor smart det var med en tur på fylla i går, men det var vanvittig artig å tilbringe kvelden med ei super jente og pilse til det tøyt ut av øra. (Egentlig et artig utrykk "til det tyter ut av øra", hvis det skulle skje i virkeligheten hadde jeg blitt temmelig skremt!). Og i kveld blir det middag ute på byen med FYSIO-styret, som en liten takk for i år og som en klapp på skuldra til oss selv:)
Bestemor, jeg lover å ringe med en gang klinikk-eksamen er over!
Prekast
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar