onsdag 11. mai 2011

Om sokkemonstre, siste tid på Lanzarote og de første dagene hjemme :)

Først og fremst sokkemonstre! Det sendes herved ut en advarsel, for disse monstrene som før hadde tilhold i vaskemaskiner har nå erobret nye territorier.... Vel hjemme fra Lanzarote måtte jeg rett og slett kjøpe inn en haug nye sokker, de lå ei god stund i posen på rommet før de havna i skuffen. Trur du ikke at det mangle en sokk når jeg skulle legge dem i skuffen? Den berømmelige ene sokken. Sokkene hadde ikke sett vaskemaskina ennå så der kunne den ikke ha forsvunnet. Vær herved advart, de finnes nå også på soverom!

De siste ukene på Lanzarote gikk med på dagenderpåsightsing med Anne Grethe, middager ute, panikkpakking og mekking av sykkel, avskjeder, fester og litt for mye alkohol. Torsdagsregelen ble glatt oversett (ikke alkohol før torsdag..kremt). Jeg og Alycia begynte avreisedagen med pils og casino ved kantina, deretter pils og casino på flyplassen og vann og casino på flyet. Vel hjemme på norsk jord var det å vente vente vente på baggasje og spesialbaggasje. Vel i seng i halv to tiden natt til tirsdag var Lanza-eventyret over for denne gang.

Den første tiden hjemme har jeg treft på mange herlige folk, kost meg med norsk jord under joggeskoene, vært/skal på et par jobbintervju og snart Holmenkollstafett. Nå får en bare søke, vente og se hva de neste månedene bringer. Har i grunn ikke anna valg. Kanskje starte opp eget hvis ikke noa anna er mulig :)

tirsdag 22. mars 2011

Yrkesskade?

Når vet du om du har fått deg en solid yrkesskade elller ikke? Det vet du når det kribler i maven når du får servert en lammebog, for da kan en sakte ete seg gjennom musklene og studere skulderbladet, skulderleddet og "overarmen" til det stakkars lammet i ro og mak etterhvert som det trer frem.......

torsdag 17. mars 2011

5 uker?

Jepp, til mandagen er det faktisk bare 5 uker igjen på Lanzarote. Og de blir garantert å styggfort! Er det nå en i panikk skal lage en liste over alt det en skal rekke å gjøre før en drar hjem som en ikke har somlet seg til å gjøre før? Eller skal en ta det helt med ro og tenke det at en faktisk har hatt en super høst og vinter på Lanzarote, slappet av og gjort som en vil i nesten 8 måneder?
Jeg har jo faktisk fått med meg litt, som feks Karneval, Hellige 3 Konger, Halloween, Båtfest, Snobbefest med mer..

Jeg skal ihvertfall over til Gran Canaria en tur til for å besøke mine besteforeldre, og det skjer denne helgen. Da skal jeg gjøre et ærlig forsøk på å senke gjennomsnittsalderen i Puerto Rico.
Jeg håper bare jeg slipper å vente lenge på bussen i morra, å sniffe eksos fra motorveien i en times tid er ikke en god start på helga. 

Klem

mandag 21. februar 2011

Skulle tru teknologiens verden i dag kunne anvendes til mer, enkelte mener at det kan den ikke....

Jau, hva skal en si.
Min søster fikk doktorgradstipendiatintervju via internett fra Nicaragua. En kjær (svensk) kollega fikk jobbintervju via internett from the very same place that im living atm. Men jeg?. Nope. Bitter?. Ja.
Skulle tru at et av Norges mest forskende og fagutviklende arbeidssted var villig til å anvende teknologi til flere formål enn forskning og fagutvikling, men den gang ei.
Jeg fikk en i starten særs hyggelig tlf for noen uker siden og ble i denne samtalen innkalt til jobbintervju. Men da det ble tydelig for vedkommende på andre enden av linjen at jeg befant meg på Lanzarote så var intervjuet så og si ikke mulig, han måtte spørre sjefen, og jeg foreslo skype, internettkonferanse mm.  Det sto i min CV at jeg befant meg her, så det burde ikke komme som et sjokk. Et slikt intervju var tydeligvis ikke ok for sjefen. Intervjurunden har nå vært uten meg, og jeg føler meg snytt. Mildt sagt.
I året 2011 med teknologi på alle kanter og muligheter i hodet og råva så burde ikke dette være et problem. Arbeidsgivere bør være glad for at enkelte er villige til å flytte mer enn til nabokommunen for å få seg en interresant jobb, og dette innebærer også lengre distanser og  dyre reiser.
Jeg tar til takke med hva en annen kjær kollega sa; det er en mening med dette.
Jeg håper det!

tirsdag 8. februar 2011

Rådvill!

Det er fornavnet mitt for tiden.
Følelsesmessig ustabil, angriper uten at jeg vil, tviler, tenker, smiler, ler, trur at alt er lett når det sletts ikke er slik og motsatt, ønsker meg langt unna og hjem samtidig. Det skal ikke være lett.
Skjønner ikke og samtidig skjønner jeg. Hvorfor. Jeg ønsker en viss kontroll, men er bare pokka nødt til å innse at kontroll over de neste 12 månende +++ har jeg ikke. Jeg har ikke bodd hjemme de siste 4,5 årene og ønsker meg hjem. Men som en utrolig god venn skrev for noen uker siden, det er tidlig nok å gro fast i bygda. Men hva ønsker jeg? Jeg vet faktisk ikke. Hjem? Casas Heddy? UK? USA? Australia? Videreutdanning? Grave meg ned? Gi faen? ARGH! Jeg trur jeg vil hjem, Casas Heddy og hjem, jeg vil finne ut hvor jeg har mine ben, og jeg vil ta det med ro i kjente omgivelser og jeg vil se på mulighetene for videre utforsking hjemmenifra. På Casas Heddy kan jeg få variert erfaring og praksis i gode omgivelser, sletts ikke en uting det heller :)  Hva med egen klinikk? Eller videreutdanning innen enten nevrologi eller muskel/skjellett?
Kjære vene...

tirsdag 25. januar 2011

For en dag!

-Natt til tirsdag 25. januar: Vokner av at det regner som tusan, tenker ikke noe mer på det.
-Kl: 0730. Står opp og gjør meg klar for billettbestilling til Norwegian Woods den 13. juni.
-Kl: 0830: Billetten er i boks :-D
-Kl: 0840: Det regner som et vilt helvett og jeg går inn på stua...
-Kl: 0841: Har hentet alle håndklær og ekstra sengetøy for å demme opp elva som kommer rennende inn under døra.
-Kl: 0855: Løper barbeint til jobben, tryner langflat på glatte fliser underveis og overraskes av et OVERSVØMT fysiobygg. Det sto 3-4 cm vann over hele fysioen og det kom stadig mer.
-Kl 0900-1100: Sender pasienter tilbake der de kom fra og svabrer som en gal med alle de andre fysioene, massøren og en vaktmester, for deretter vaske alle gulv i hele fysioen. Masse vann måtte dyttes ned i innebassenget og resten gikk ut dørene.
-Kl: 1100-1600: Nogenlunde utslitt var vi alle mann, men vi kjørte "normal" drift med noen unntak. Eks ant søkkvåte håndkler blir dratt opp til vaskeriet og nye ble hentet.

Både ute- og innebassenget er nå "ute av drift". Vannstanden i utebassenget som er ca 60 kvm steg med 15-20 cm i løpet av natten og regnskyllet i dagtidlig og begge bassengene er fulle av dritt.
Nå er min egen leilighet nyvasket, nye håndkler hentet pluss en bunsj ekstra håndkler i tilfelle det kommer nytt ekstremregn i natt. 3 håndkler ligger allerede foran døra og flere ligger klare hvis det trengs.

Dette var dagen for å si; For en dag!

onsdag 12. januar 2011

Hvor skal jeg være og hva skal jeg bli? That is the question!!!

Jo, jeg vet hvor jeg er og hva jeg er. Jeg er i personal-leilighet nr 5 på Casas Heddy i byen Puerto del Carmen i Tias kommune på Lanzarote. Og jeg er temmelig fersk fysioterapeut/fysioterrorist.
Men hvor i alle dager kommer jeg til å være etter dette? Og hva skal jeg bli?
Sitter nesten daglig å ser igjennom nav.no, finn.no, aftenposten.no, jobbnorge.no, jobboffentlig.no osv etter jobber en kan søke på. Det er temmelig skralt mildt sagt. Også har en alle videreutdanningssidene, utenlandssidene osv. Hva med å prøve å krangle seg inn på en juniorstilling i UK? Eller søke på manuellterapi i Australia (får bare håpe flommen gir seg snart...) Eller slå seg opp i CA USA og trimme alle de f.... personene som lever der? Nevrologividereutdanning i Tromsø? Kanskje ta masse kurs i Oslo innen muslel- og skjelett? Hvorfor i alle dager vil ikke Leger Uten Grenser ha fysioterapeuter? ISAF vil veldig gjerne ha oss... Fotoutdanning i London, HA særlig....
Nei, det er ikke greit å hvite hvor en er i morgen. Tipper jeg er her, og det er jaggu mulig jeg er her fra september neste år også. Vurderer å stille meg til disposisjon for neste sesong på Casas Heddy, en får jo en utrolig variert praksis her. Kanskje en tør starte egen bedrift når en kommer hjem etter et par sesonger her.. Drømmer om egen bedriftsfysioterapitjeneste med base Oslo... Noen som har kapital!?!

mandag 27. desember 2010

Hvordan kverke en kakkerlagg (cocaracha-cocaracha damdidam):

OK, nok et pussig innlegg i desember. Og jeg burde helt sikker skrevet om noe helt annet nå i julen, men altså, dette for å hjelpe andre som skulle finne på å flytte til kakkerlakk-befengte strøk (kanskje kunne andre i familien sagt noe om dette før jeg flyttet hit).

Altså, det er flere måter som fungerer (i det minste her på Lanzarote).

1: Insektspray beregnet på kakkerlakker og det som mindre ille er fungerer til en hvis grad. Det fungerer enda bedre hvis en bruker en god dose hårspray først (dette for å senke tempoet til kakkerlakken slik at det er lettere å treffe med insektssprayen som trengs i litt større doser).

2: Vipp den på ryggen og la maurkolonien gjøre resten av jobben. Det tar riktig nok ganske lang tid, men maurene gjør jobben godt og de rydder opp etter seg.

3: Gjør som min kjære søster Nina. Tre på de høyhælte skoa, vipp faenskapen på ryggen og tramp den ihjel med stilletthælen!

Amen

tirsdag 7. desember 2010

Pussige fenomener :)

Oki, dette her blir veldig rart, men jeg tenker av en eller grunn litt på det....

Dassrullen (ja, den alle har i en eller anna form i nærheten av wc-en) oppfører seg mildt sagt rart her på Lanzarote. Ikke det at den vandrer rundt og dukker opp på alle mulige rare plasser, men, det er et STORT men her.
Dassrullen står alltid på et "håndklestativ" som henger på veggen rett ved dassen. Der står den jo jo trygt og godt i perfekt avstand fra dassen. Det rare er at pappen alltid blir blaut på et bestemt punkt. Altså pappen som papiret er surra rundt. Den blir blaut ca 1/3 opp, og det er forma som en oval. Og det som er ekstra snodig er at papiret som ligger helt innerst mot pappen IKKE er blaut. Kan noen på denne jord fortelle meg hvorfor pappen blir blaut på det samme stedet hver gang og hvorfor ikke papiret rundt ikke blir blaut?

På forhånd takk! :-D

torsdag 2. desember 2010

Gode jobb-øyeblikk:)

Jeg er jo som de fleste vet nå, en nyutdannet fysioterapeut som var ferdig med turnusen sin den 13. august 2010.
Hver dag på jobb er jeg glad for at jeg tok den utdanningen jeg tok. Ingen kan si noe annet selv om enkelte dager kan være et pes og gå mindre bra enn andre, slik er det vel for de fleste i alle yrker.

Men enklete episoder og pasienter er så givende at en husker de i lang tid. Jeg er såpass fersk at jeg har ikke mange av de erfaringene ennå, men det er noen få. Det er enkelte øyeblikk en ikke vil ødelegge for alt i verden, en tør nesten ikke puste når det øyeblikket er der.
Et slikt øyeblikk hadde jeg for ca 2 uker siden. En pasle ung mann med Parkinson pluss. Elektrisk rullestol, sonde og personlige assistenter. På benken lå han i tilnærmet fosterstilling selv om han lå på ryggen, det var umulig å få ham til å "lande" på underlaget. Etter ca en time på benken hos meg med gjennombeveging lå mannen utstrakt og slappet av i hele kroppen. Han hadde bare en pute under hodet istede for to og en halv. Jeg og assistenten satt på hver våres side av ham med tårer i øynene og holdt pusten. Vi ville ikke ødelegge øyeblikket.
Dagen etter fortalte han og assistentene at han hadde klart å ligge i samme utstrakte stilling når han sov, noe han trolig ikke har gjort på over et år.
Da han dro var det med ny tro på fysioterapi:)